URNESHAGEN

URNESHAGEN – EIN EPLEHAGE FOR KUNNSKAP OM BEREKRAFT

For Urnes verdsarvsenter blir «Urneshagen» planlagd som eit lærings- og opplevingsområde knytt til det nye besøkssenteret. Utomhusareal og ein gammal eplehage kjem til å bli lagde til rette for å formidle kunnskap om kulturlandskapet, artsmangfald, økologi og dyrkingstilhøve og setje kunnskapen inn i eit berekraftsperspektiv med utgangspunkt i FN sine berekraftsmål.

Arbeidet med Urneshage-prosjektet er organisert i ei arbeidsgruppe med representasjon frå lokale grunneigarar, verdsarvarbeidet i Luster og Fortidsminneforeningen. Denne gruppa har utarbeidd eit grunnleggande plandokument for prosjektet: 

URNES IDE- OG KONSEPTSKISSE

KULTURMILJØET PÅ ORNES SOM EIN HEILSKAPLEG LÆRINGSRESSURS

Eplehagane er det første som møter besøkande når dei kjem til Urnes. Her finn vi eit samspel mellom naturen, kulturlandskapet og stavkyrkja. Naturen blir opplevd som nærverande og sterk i fjordlandskapet. Idé- og konseptskissa for Urnes verdsarvsenter understrekar at senteret skal møte besøkande slik Ornes møter dei. Det som er meint, er at interessa som naturen og landskapet vekkjer hos besøkande skal møtast og setjast inn i ei formidlings- og opplevingsramme der naturen blir ei kjelde til kunnskap heller enn ein kulisse rundt kulturminnet.

KULTURMINNE OG NATUREN SOM HEILSKAP

UNESCO understrekar kor viktig det er å sjå kultur- og naturarven i eit gjensidig perspektiv der gamle byggjeteknikkar og kulturhistoriske praksisar når det gjeld bruk av naturressursar er kjelder til kunnskap om berekraft. Dette gjev fleire faglege innfallsvinklar til den pedagogiske tilnærminga innanfor humaniora og naturvitskap.

«Culture and nature – two sides of the coin. This is because, at a fundamental level, biological and cultural diversities are closely interdependent. They have developed over time through mutual adaptation between humans and the environment, and therefore, rather than existing in separate and parallel realms, they interact with and affect one another in complex ways in a sort of co-evolutionary process.

For this reason, traditional and indigenous practices for the stewardship and use of environmental resources, including buildings techniques, are in general green ‘by design’. They embody an intrinsically more sustainable pattern of land use, consumption and production, contributing also to food security and water access, based on knowledge and practices developed over centuries of adaptation.»

Les meir på nettsida til UNESCO.

URNESHAGEN OG FN SINE BEREKRAFTSMÅL

Interessa for berekraftig jordbruk og matvareproduksjon er ein global trend som blir spegla av turistane sin trong for opplevingar. Senteret kjem til å kunne møte denne interessa med utandørsareal for opplevingar og kunnskap om frukt- og bærdyrking der det er lagt til rette for at besøkande kan ferdast. Det ligg ein gammal eplehage på tomta som er vald.

Dette gjev ei moglegheit for å realisere «Urneshagen» som eit område for opplevingar og kunnskap om fruktdyrking og berekraftig forvalting av naturressursar. Her kan ein ha formidling og aktivitetar som set fokus på den sårbare økologien, artsmangfald, kulturlandskap og berekraftig jordbruk og lokalsamfunn, og såleis bidra til FN sine berekraftsmål.

ARBEIDET MED URNESHAGEN HAR BORE FRUKTER.

Naturen er sterkt nærverande på Ornes, og han innbyr til vandring, til å få eit større perspektiv på stavkyrkja og landskapet. Her blir natur - og kulturarv foreina i ei sanseleg oppleving med låg puls. Det er ein god stad å berre vere, i naturen og i seg sjølv. Sommaren 2024 opna «Stille poesisti». Artikkel Fortidsvern nr. 3, 2024

Stien går i eit eldgamalt kulturlandskap der menneske og natur har forma kvarandre. «Stille poesisti er rik på naturdikt av norske og engelske forfattarar, fine stadar å stoppe opp, stader å sette seg ned.

Alle poesistoppa er laga av gjenvunne trevirke, og sittebenkene av tre er hogde ved skjøtsel av kulturlandskapet. Det er lagt til rette på naturen sine premissar, utan inngrep.