Verktøy i østerled, et glimt fra Novgorod

De eldste arkeologiske utgravningene på midten til slutten av 1900-tallet har imidlertid funnet kulturelle lag som dateres tilbake til slutten av 900-tallet, tiden for kristningen av Rus og et århundre etter at det angivelig ble grunnlagt. Arkeologisk datering er ganske enkelt og nøyaktig innen 15–25 år, siden gatene var brolagt med tre, og de fleste husene var laget av tre, noe som tillot dendrodatering.

Det varangianske navnet på byen Holmgård eller Holmgard (Holmgarðr eller Holmgarðir) er nevnt i norrøne sagaer som eksisterende på et enda tidligere stadium, men sammenhengen mellom denne referansen og den faktiske byen er usikker. Opprinnelig refererte Holmgård til høyborgen, nå bare 2 km  sør for sentrum av den nåværende byen, Rurikovo Gorodische (oppkalt i relativt moderne tid etter den varangianske høvdingen Rurik, som visstnok gjorde den til sin "hovedstad". "rundt 860). Arkeologiske data tyder på at Gorodishche, residensen til Knyaz (prinsen), stammer fra midten av 900-tallet, mens selve byen er fra slutten av 1000-tallet; derav navnet Novgorod, "ny by", fra gammel østslavisk (nov og Gorod); det gammelnorske uttrykket Nýgarðr er en arv av et gammelrussisk ord. Første omtale av denne norrøne etymologien til navnet på byen Novgorod

Det er svært tykke kulturlag og enorme mengder med arkeologiske funn

Her er bare et glimt.

Buet meisel, skjølp

1000 tallet. (21-23-406); 1100- tallet. (17-19-1012)

Kraftige meisler, for å jobbe i materialet tre kanskje i hovedsak grove uttappinger/ uthulinger. To slike meisler ble funnet i Novgorod.

En av disse meislene ble funnet i et lag fra det 1000- tallet. (21-23-406). Den måler 148 mm i lengde, mens bredden på det bueformede bladet er 22 mm. Den rektangulære stangen (måler 12 x 8 mm mot toppen) fører til en fal som er 24 mm bred, der et trehåndtak ville blitt plassert.

Toppen av den andre meiselen 1100-talls, er brutt av, det vanskelig å si om den kan ha hatt en fal, eller om det var en tange. Denne tangen (bevart lengde, 120 mm) har et tverrsnitt på 10 x 11 mm,  som fører til et bredt avrundet blad som er 20 mm bredt. Makrostrukturell etsing av sistnevnte blad avslørte at et stål var sveiset til eggen.

Krokjern

Disse verktøyene ble brukt av tredreiere og øsemakere/ skjemakere for å lage innvendige utsparinger. De eneste forskjellene mellom krokformede dreiejern og   krokjern er lengden på verktøyet og størrelsen på håndtaket. Trehåndtakene på dreiejern er alltid lengre og tykkere, slik at de skulle være lettere å holde dem mot det roterende emnet i dreiebenken. I tillegg hadde krokjern som var beregnet på å lage bredere utsparinger en langstrakt kropp (for eksempel hulling 6-9-1239). krokjern (også kalt skjejern, hadde håndtak som var tynnere og mindre, for å være letter å jobbe smått med.

Illustrasjon 27: krokjern,

1000-tallet, 1100- tallet. 900-tallet, sent 1300-tallet.

I Nerevsky-graven ble det funnet 9 eksempler på krokformede jern for uthuling av trekar/boller skjeer e.l.

De var alle av en

enkelt type konstruksjon, men de ble funnet i forskjellige lag fra 900tallet til 1300 tallet. Konstruksjonen av en huljern var relativt enkel. En jernstang har en flat, tynn, bratt buet, tungeformet ende med et tosidig blad (illustrasjon 27). Denne konstruksjonen var teknologisk den mest effektive og overlevde til moderne tid. Selv i dag er krokformede huljern det eneste verktøyet som brukes i tredreiing for å dreie boller o.l.

Konstruksjonen, formen og dimensjonene til huljerner og deres fordeling på lag er vist i tabell 13. Skjærevinkelen på disse huljernene målte rundt 32°.

• Tabell 13: krokjern
• Teknologien for å lage huljern ble studert på 3 eksempler. To huljern (18-20-1047, 18-23-158) ble utsatt for mikrostrukturanalyse, og en (6-9-1239) ble undersøkt ved bruk av makroetsing. Mikrosnittene ble tatt fra bladene. Den mikrostrukturelle analysen avdekket to teknologiske metoder som ble brukt for å lage krokjernene. På krokjern 18-20-1047 var bladet tolags, det vil si besto av to lag metall, ett jern og ett stål (illustrasjon 24, 3). Stållaget var 1,1 mm tykt, og ble lagt mot hele bladets bredde, og ble sveiset til innsiden av bladkroken og forlenget til huljernets skjærekant. krokjern 18-23-158 hadde den typiske metoden for å sveise et stål til en egg (illustrasjon 24, 4; sveisesøm, illustrasjon 25, 4). Disse huljernene ble varmebehandlet. Strukturen av martensitt funnet på begge huljern viser at begge bladene var herdet.

Bunnjern/ Dogfoot

I Novgorod ble et stort antall tregjenstander, inkludert båter, bygninger, møbler, skjeer, boller, etc., ofte dekket med utskårne design med intrikate mønstre. For å lage flate, relieffer eller hevede utskjæringer, ville billedhuggeren ha brukt kniver: vanlige og spesialiserte, flate slicks og formede huler. Eksempler på alle disse verktøyene er funnet i Novgorod.

Illustrasjon 30: botnjern / dogfoot

1-1100- tallet. (19-21-855); 2-sent 12- talls. (10-15-278); 3-sent 1300-talls. århundre. (6-12-255)

Treskjærerjern for utskjæring av tre ble funnet i lag fra 1100-, 1200- og 1300-tallet. Det første huljernet var godt bevart (10-15-278), og er i form av en metallisk stang, 6 x 4 mm i tverrsnitt, med en kneformet bøyning, et blad i den ene enden og en tang for en trehåndtak på den andre (illustrasjon 30, 2). Bladets form er et huljern med avrundede hjørner, 7 mm brede og 5 mm dype. Lengden på stangen og bladet er 45 mm, som fører til håndtaket.

Et annet lignende jern ble funnet i et senere lag fra slutten av 1300-tallet (6-12-255). Bredden på bladet (i en halvsirkelformet form) var 8 mm, med en dybde på 3,1 mm. I den ene enden av denne huljernets runde stang (4 mm i diameter og 50 mm lang) er et skjæreblad, og på den andre en kneformet bøyning med en tange for et håndtak. Den totale lengden på dette huljernet er 130 mm (illustrasjon 30, 3).

Det tredje huljernet (19-21-855) hadde en lang stang som var delvis brukket i tangen. I den ene enden av den lange, bøyde, runde stangen (8 mm i diameter) var det en hulkil, 16 mm bredt og 5,5 mm dypt (illustrasjon 30, 1). Rundstangen er 305 mm lang, men gitt at tangen har gått av, er det ikke mulig å si noe sikkert om konstruksjonen av denne huljernet. Metoden for produksjonen er lett synlig. Enden av jernstangen ble smidd til en tynn spadeform, bøyd inn i formen på bladet, og deretter ble 2 stålplater (eller rettere sagt, ett ark, brettet i to) sveiset til toppen, slik at disse sveiset stål platene strekker seg som eggen til bladet. Bladet ble deretter bøyd til skulpform, slipt på en slipestein og varmebehandlet. Illustrasjon 31 viser makrostrukturen til bladets bunt i et langsgående tverrsnitt.[33] Denne typen huljern ble brukt med en veldig lang stang for å lage dype uthulinger i relieff og hevede utskjæringer.

Illustrasjon 54: Bein høvel/ glatter, 900- tallet. (27-27-444)

Verktøyet for å høvle eller utjevne beinplater ble funnet i et lag fra 900-tallet (27-27-444). Konstruksjonen er vist på illustrasjon 54. Et kort spadeformet skjæreblad (lengde 36 mm) fører til en kneformet bøy og en lang tang som ville ha holdt et trehåndtak. Tangen var 106 mm lang; bladets bredde var 35 mm. En slik plan, med et tynt, skarpt blad, var i stand til enkelt å jevne ut en flat overflate på emner og halvfabrikerte gjenstander laget av bein.

Huljern

Illustrasjon 55: huljern

Første type: 1-15-talls. (2-8-264); 3-12-talls. (13-13-524)

Andre type: 2-14-talls. (4-5-1246)

I Nerevsky-utgravningen ble det funnet 4 huljern i lag fra 1200-, 1400- og 1500-tallet. De var av to typer. Arbeidsenden på alle verktøyene var identisk – flat, oval i tverrsnitt og jevnt buede blader. Forskjellen i type var i håndtakene deres. På den første typen huljern (illustrasjon 55, 1, 3) var det i enden av den glatte stangen en stor, konveks flate/ håndtak. Det ble funnet tre eksempler av denne typen (2-8-264, 13-13-524, 14-15-1084). Den andre typen (illustrasjon 55, 2) hadde en stang som endte i et glatt blad (4-6-1246). Den totale lengden på dette verktøyet varierte fra 150-170 mm, og bladets bredde var fra 10-20 mm. Disse verktøyene var laget av jern.

kilder: https://rezansky.com/the-blacksmithing-arts-of-novgorod-the-great/

http://users.stlcc.edu/mfuller/novgorodpublic.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Veliky_Novgorod