Treet`s Meister Hullene i Urnes portalen

Hullene i urnesportalen

 

 

Figur 1 til høyre ser vi mange små hull i bunnen, tegning Knut Krogh.

UNESCO: Urnes stavkirkes kvaliteter.

Trekirken Urnes (stavkirken) står i naturskjønne omgivelser i Sogn og Fjordane. Det ble bygget på 1100- og 1200-tallet og er et enestående eksempel på tradisjonell skandinavisk trearkitektur. Den samler spor av keltisk kunst, vikingtradisjoner og romanske romlige strukturer.

Urnes er datert til rundt 1130, og er ei av dei eldste norske stavkirkene. Urnes er den mest særprega og rikast utsmykka av dei 28 bevarte stavkyrkjene i landet.

 

Verdensarven er den samlede kultur- og naturarven som anses å ha en unik og universell verdi når det betraktes fra historiske, kunstneriske, vitenskapelige eller estetiske synspunkter.

 Stedene som er oppført på verdensarvlisten er nøye utvalgt på grunn av deres spesielle kulturelle eller naturhistoriske betydning for menneskeheten.

 

De fremtredende universelle verdiene som disse stedene besitter, er kjent som "Outstanding Universal Values" (OUV). Et område eller et objekt antas å ha fremtredende universell verdi når det, i en global sammenheng, representerer det beste eksempelet innenfor et bestemt kulturelt eller naturfaglig tema av en spesifikk størrelse eller format.

 

Med andre ord er verdensarven et uttrykk for de mest betydningsfulle og verdifulle kulturelle og naturlige stedene på jorden, som er av stor interesse og betydning for hele menneskeheten.

 

 Dette representer Urnes stavkirke.

 

Hva har laget hullene i portalen og hvorfor?

  Når det gjelder boreverktøy finnes det flere typer i arkeologien fra sen vikingtid tidlig middelalder. Navare og skjebor, og skjebor med en liten vri i skjebladet ikke helt nok til at vi kaller det navar

Urnes stavkirke har en unik portal med en sjelden svært dyp skjæring i portalplankene opp mot 9-10 cm dypt skåret..

Denne portalen er tolket som en gjenbrukt bygningsdel, fra en tidligere kirke på samme sted  fra  omkring 1070.

På Nord portalen som den kalles, da den er satt inn i Nordveggen på kirken kan vi lese svært mange spor av bruk av bor i forskjellige dimensjoner.

 

Som treskjærer er det jobben med å fjerne all material mellom ornamentene som er det største jobben når man skal lage et ornament, og på Urnes hvor det er en spesielt dypt og luftig ornament i tilllegg, er det mye og krevende å hugge ut alle mellomrommene slik at ønsket ornament står tilbake.

Det som vi ser da er at treskjærene har brukt boreverktøy for å  lette jobben.

Boret fungerer også som dybdestopp, de borer ned til en viss dybde og demed får de en flat bunn når de rydder opp.

Hullene de lager er starthullet for treskjæreren når han skal hugge seg ned og fjerne all material melleom dyrkroppene, sponene får da en plass å løsne når det er ledig plass,  luft , i borehullet. Noen steder har de boret for dypt og der er her vi finner sporene av bor, for jevnt over har de tappet seg ned til der boret sluttet og skjært rent, dvs, det er ikke mer spor av boret.

 

Alle undersøkte hull så langt tyder på at det er den bortypen vi kaller navar som har vært i bruk, veggene i hullene er kon dvs. At hullet får en midre diameter mot bunnen og stoppsporet har løftet en flis opp, noe vi ikke finner på skjebor.

 

Skjebor har også koning ned mot bunnen, men hullet i seg selv oppfattes som paralellt, koningen er mye kortere en på en navar

 

Vi har prøvd ut de to første typene i urnes prosjektet. Det er to faktorer som gir oss litt informasjon om hvordan boret har sett ut som de har brukt på Urnes kirke. Selve veggen i bore hullet og bunnen i seg selv, altså det vi kaller stoppsporet.

 

 

 Hullene særlig på portalplankene tyder på at det har vært brukt navar, men noen hull er tvetydige i bunnen og kan ha vært boret med skjebor. På Borgund stavkirke er det i hovedsak skjebor som har vært brukt, i konstuksjonen. ( muntlig kommentar Hans Marumsrud)

 

Jeg har brukt navare smidd av Johannes Fosse, Ida Moi, og Peder Fosse når jeg har jobbet med toppstykket over dørbladet.

 

 

 

Noen Interessante spørsmål når man holder et historisk blikk på hull kan være

• Overgang fra parallell til konisk:
  • Når fant det sted?
• Ensbetydende med overgang fra

skjebor til konisk navar?

Hva drev endringen frem?

Hvordan se forskjell på de to typer hull og bunner etter 800-1000 år?

,,, det er nok fler spennende spørsmål.

 

 

Skjeftingen på  skjeboret fra Gokstad skipet tangen er tredd igennom treskaftet og låst med en kile, det er bare en tolkning uti fra hullet i tangen på skjeboret.

 

Her har jeg laget en modell litt inspirert fra Bayeux teppet som er brodert samtidig som Urnes ble bygd, 1070, og noen gamle norske modeller, her bygges det båter til William erobreren eller var det William the bastard..., 

Det er skjeborene fra gokstad modellen eg skjefter

 

men flest av denne modellen finner vi svenske verktøykister

 

 

Her er 2 skjebor som er funnet i Gokstadskipet, datert år 900 e.kr. merk innfestningen, den finner vi ikke så mange av i arkeologien.

 

Figur 2 Paa bagbordside… to skeformede bor med samme hovedform, den ene afbrudt øverst, den anden fuldstændig, begge enestaaende derved, at de have en løkke for haandtaget, medens skaftet paa de tidligere fundne bor fra yngre jenalder er formet som en stang, der gaar igennem haandtget. (Nicolaysen 1882:51)

 

 

Figur 3 Skjebor også mye brukt i båtbyggertradisjonen.

 

 

 

Skjebor med mate egg, halve eggen er senket litt ned slik at den graver seg ned for hver omdreining man tar. Denne er fra Sødra Råda kirke rekonstruksjonen en 1300 talls kirke.

 

Figur 4 Bor , skjebor utviklet i forbindelse med Sødra Råda kirke prosjektet, en replika av en 1300 talls kirke.

Figur 5 Akeologisk materiale  av "skjebor" fra Sverige, den har jo litt vridning i eggen.

Figur 6 Arkeologisk materiale her ser vi overgangen fra skjebor og starten på en navar.

 

Figur 7Figur 7 Hull boret i Urnes stavkirke, stopp sporet i bunnen tyder på at det har vært navar som har vær benyttet. Foto Terje Planke.