Skrevet av: Kai Johansen
Publisert: 27. august 2023
Vi trenger stort tømmer for å kunne få dette til. Jeg har foretatt flere turer både i Sogndal og i Romsdalen og på Sunnmøre., noe som har gitt resultater til slutt.
Jeg har fått mye hjelp av lokalkjente, og lokal kunnskap om skogteigene. Har også hatt med flere svært flinke folk på disse turene, Roald Renmælmo, Siv Holmin, Peter Brennvik, Øyvind Hatlevoll, Erlend Gran, for å nevne noen, snakket med mange folk om tømmer mange steder i landet, fikk også tips fra Endre Hals, Oppdal, men det var et sterkt ønske om å finne treet i Sogndal.
Offerdalen, Furu på 850 meter over havet, denne er stor nok, men har svært mye vridning i stokken og "jarer" som følger vridningegn oppetter stammen, denne vil være krevende og kløyve med øks og kiler, og trolig vri seg ved tørking. Roald Renmælmo plotter den på GPS.
Det som vi trodde skulle være en enkel jobb, viste seg å være svært krevende, dette kan si noe om tilgangen på tømmeret som ble brukt på kirken i 1070 og 1130. Var det vanlig med slike dimensjoner i skogene eller var dette tømmer forbeholdt kirker og kanskje andre status bygg i et middeladersamfunn. Klemenskirke utgravingen i Trondheim viste at det var vesentlig forskjell på kvaliteten i tømmeret, som var i de 4 bolighusene under kirken og tømmeret som var brukt i selve kirkebygget. Dette kan ha vært tilfellet også på Urnes, stort og godt utmalmet furutømmer var forbeholdt kirken, og ble ikke brukt til andre formål.
Det er flere interessante spørsmål som dukker opp, har de felt alt tømmeret på Ornes?
Har de hugget i Åssidene rundt Lustrafjorden og fløytet tømmeret til Ornes.
Hvor raskt etter felling begynte dekorarbeidet, i forhold til tørketid?
Gikk treet`s Meister å lette i lunnen med ferdighugde veggtiljer og valgte ut de han ville ha til portal eller sørget han selv for disse emnene?
Portal plankene måtte inn før stavleija ble lagt, det vil si felling, tørking, skjæring, like raskt som de andre veggtiljene, dette må jeg komme tilbake til senere når vi har fått vårt tømmer til gards.
Tømmerstokken vi trenger skal være i furu, og det skal være et stort tre.
Om vi går ut fra største bredde på 82 cm så har vi litt margin. Med 5 % krympemonn blir det 86 cm.
Videre regner jeg 15 cm tykkelse inkludert krympemonn. For kløyvinga er det sikkert lurt å ta høyde for at det går bort ca. 5 cm på hvert emne i kløyvinga. Da tar jeg utgangspunkt i eit emne som er 20 x 86 cm på hver side av margen.
Da må vi kunne ta ut ei blokk med margen i midten som er 40 x 86 cm. For å få fram hvilken diameter vi må ha på stokken kan vi få hjelp av Pytagoras, diagonalen i denne blokka blir hypotenusen i ein trekant med katet på 40 cm og ein på 86 cm som blir 94,847245611035 cm avrunda til 95 cm i diameter i brysthøyde.
Det er mange faktorer som avgjør om vi velger å felle et tre, idellt ønsker vi treskjærerkvalitet, noen kjenner hva som ligger i dette begrepet, og det er mange som mener mye mye om nettop dette emnet, jeg kan ikke gå inn i alle detaljene som faller inn i det begretpet.
Dette er hoved kriteriene jeg har tatt i bertraktning når jeg vurderte disse stokkene:
Hogstklasse på teigen, https://kilden.nibio.no/
her er noen hogstklasser og teiger vi gikk igjennom i Josterdalen.
Bonitet
Høyde over havet
Hvilken himmelretning er åsen treet står i
Greinsetting, høy/ lav, svartkvist, store greiner/ små geiner, rotason ( i stammen) leses på greinene rundt stammen.
Barken på stammen grov/fin tykk/ tynn, formen på bark, farge ved rot og 4-6 meter opp på stammen. Kan gi indikasjoner om det er greit å kløyve treet.
Stammeform rund/ oval
Tennar, hvis treet vokser i bratt terreng kan det fort være tennar i stokken, på le sia.
Å studere en tømmerlunn som et tatt ut i teig man selv skal gå å lete i gir masse informasjon, her kan man legge merke til rotjarer som går langt inn i stammen, tennar og at treet har vokst fort hele livet, begynnende råte problematikk?, samt vindåpe/ marg sprekk.
Rotjarer som påvirker stammeform ved 1 stokken, evt tilløp til råte ved rotjarer.
Krona på furua stor og frisk, liten og døende, form på krona, nålene, tett/ tynt med nåler.
Avsmalning på stokken pr meter oppover stammen, ofte når vi er høyt over havet smaler stokkene fort av.
høyrevvridd/ venstrevridd stokk
borre med kjerneborr for å ta en årringprøve, lese hvor mye kjerneved, hvor tett er årringene, hvor mye geitved/ alders ved, eller råte. Lese hvordan treet har vokst rett og slett.
lytte med å slå en øksehammer mot stammen for å sjekke om det kan være kejrneråte
det siste som blir tat i betraktning er tilgjengelighet, må vi bruke helikopter eller kan vi få ut stokken med traktor/ hest. Sogndal er krevende terreng.
Vi hadde en tydelig bestilling på at stokken til dette prosjektet burde finnes Sogn, det viste seg å være en større utfordring enn først antatt. Vi kontakte lokalkjente folk som hadde jobbet i skogene både til Knagenhjelm, Rumohr, og Heiberg, vi fikk mange gode tips og begynte å lete i de teigene vi fikk tips om. Vi brukte kontakter inn på De Heibergske samlinger, folk som til daglig jobber med tømmer og har oversikt over områder i Sogn. Lokale ferie gjester som kom med bilder og gps. punkter. Sosialemedier ble også brukt, og da fikk vi et tips om et tre på Fresvikåsen, det ble undersøkt siste dagen jeg var i Sogn i sommer, og det var overraskende mange kvaliteter vi ønsket oss som fantes i dette treet.
Det som var gjennomgående var at alle vi snakket med, mente de hadde et stort nok tre, alle vi undersøkte viste seg å være for små på dimensjonen.
Nå, vinteren 2022, skal treet felles, det skal kløyves med øks og kiler og hugges ned til ønsket dimensjon, så skal det tørkes sakte og forsiktig, så skal vi begynne å skjære ny portal til Verdensarv-sentret på Ornes.
Treet vi skal felle, står på Fresvikåsen i Sogndal. Treet heter Dronninga på Fresvikåsen.
Skogen i området er stor furuskog med litt innblanding av løvskog.
Omkrets 300 cm. 95,5cm i diameter med bark
10 meter kvistfri stamme
Litt oval ved rota, Rund stamme form etter 2m høyde
små rotjarer
Bark medium tykk
God lyd, bør bores for å være sikker før evt felling Lett tilgjengelig traktorveg helt til treet, kan felles på vegen.
500 meter over havet.
Dronninga på Fresvikåsen.
Flott tre på på Sunnmøre., dessverre hørtes det ut som om det var kjerneråte i denne stokken.
Peter Brennvik var kjentmann for meg I Romsdalen og på Sunnmøre, han hadde akkurat vært ut å lett etter maste-emner til Sjøblomsten, så han hadde registrert en del store trær.
Øyvind Hatlevoll fra Urnes båtbyggeri lokalkjent i mange teiger i Sogndal, her er vi oppe i Kinsedalen. Dette er eb vanskelig kandidat å kløyve med øks og kiler, er vel det vi kaller ei Trollfuru.
Erlend Gran ved Ornes båtbyggeri kjentmann på Ornes.