Treskjærerens verktøykasse 1000-1100-tallet

Treskjærerens verktøykasse 1000-1100 tallet

Spørsmålet om hvilke verktøy som fantes i treskjærerens verktøykasse på 1000-1100-tallet er sentralt i dette arbeidet, og samtidig kanskje også noe av det mest krevende. Her er det viktig å gå grundig inn i tilgjengelig materiale, både arkeologisk, historiske kilder som illustrasjoner og tekster, og ikke minst de spor vi finner på originalt materiale, utskjæringer fra denne tida. Dette vil så danne grunnlaget for å få smidd et utvalg av verktøy som skal brukes i arbeidet med å lage rekonstruksjonen.

Det å gå inn i problematikk omkring kvaliteten på jern og stål, som man hadde tilgang på den gangen, «myrmalm», i dette prosjektet mener jeg det er også en unik sjanse til å ha kompetente folk både på blester siden og på skjærersiden som kan si noe om hvordan slike verktøy fungerer, skjæreegenskaper, holder et verktøy eggen over tid osv.

Det kan være interessant å sammenligne verktøy fremstilt av jern fra myrmalm sammenlignet med moderne industrielt framstilt treskjærerjern, hva er likt hva er forskjellig?

Våre stavkirker er godt beskrevet fra grunnmur til spir, historikere, kunsthistorikere og arkitekter de har studert, tolket og beskrevet det de kan lese av overflater og konstruksjoner, de har gjort en svært grundig jobb.
Det de har sagt mindre om er materialkvalitet, tørkeproblematikk oppimot når feller man tømmeret og når reiser man bygget.

Arbeidsprosess, verktøykista til tømreren og til treskjæreren.
Bearbeiding av tømmer på rot, med tanke på tørking/ få større utmalming. Hvordan foregikk bearbeidingen av materialene før montering? (halvfabrikat/ tørkeproblematikk)

Hvor lang tid i forveien produserte de bygningsdeler?
Når vi sier Urnes ble bygget 1070 er det vel en sannhet med litt forbehold, tømmeret ble felt 1070, hvordan vet vi at kirka ble reist sommer/ høst 1070?
Hvis den ble det, hvor mange folk måtte være på byggeplassen for å klare å hugge frem alle bygningsdeler på en sommer, og reise kirka?
Hvor fort måtte ikke skjærerne jobbe da de måtte montere portalplankene før de la på rafta/toppsvilla.?
Når vi nå skal jobbe med portal er det jo påfallende at portalplankene ikke er fra samme stokken, noe jeg mener dette går igjen i flere stavkirker. Det er forskjellig bredde på portalplankene så hvorfor valgte treskjæreren emne fra to forskjellige trær når han satte i gang? Kan det være at han lette igjennom en stabel med veggtiler som var ferdighugd og valgte de to han mente var best egnet ut ifra marg, kvist, årringtetthet, treskjærerkriterier og de var begynt nedtørket da de var bearbeid nesten ned på dimensjon for 1-2 år siden?

Tanker om verktøy

Alle kulturer til alle tider har bearbeid materialet tre enten for praktiske formål eller for ren ornamentering, eller en kombinasjon. Problemet med tre er at det er relativt lett nedbrytbart, så når objekter er flere hundre år gammel og kanskje lagt i en grav i vikingetiden da er som regel materialet tre svært skadet av fukt og råte. Blir objektet holdt tørt og beskyttet mot sol og regn vil det vare lenge, da er det bare insekter eller ild som kan skade materialet.
Verktøyene som vi mennesker har brukt til alle tider har endret seg med vår kunnskap og teknologi, i steinalderen skar vi ut gjenstander med flintsteinkniver, beinkniver i dag skjærer vi ut mønster med laserbrennere.
Det mest vanlige er fortsatt å bruke materialet jern og stål for å lage verktøy som vi bearbeider materialet tre med. Noe vi startet med ca. 500år før Kristus. Det som kanskje har endret seg mest er måten vi kvesser jernene på, vi kan skaffe brynesteiner fra hele verden og bruke motoriserte slipesteiner og poleringsskiver.

Hva er et treskjærerjern idag?

Noen av de vanligste Leverandørene av skjæreverktøy vi benytter oss av i Norge er Engelske (H. Taylor 1834)
Svenske (E.A.Berg1880)
Sveitsiske (Pfeil 1902(tannlegeutstyr), 1942 treskjærerjern)

Østerrikske (Stubai 1960)
Konsberg Våpenfabrikk 1814–1987) i dag Kongsberggruppen ASA (tappjern, skulper, laget for snekkere /tømrere)

Dagens jern som lages industrielt og er standardisert, har faste benevnings systemer, som gjør det enkelt å skjønne hvilket jern det blir referert til.
1/12 betyr at jernet er helt flatt (1) og 12mm bredt,

En annen informasjon som også gis enkelt slik er om eggen er sakseslipt eller knivslipt, de aller fleste treskjærerjern er sakseslipt, det vil si bare slipt på en side, knivslipt da er det en slipe-fas på begge sider av klingen f.eks. 1Se/12 her indikerer tallene og bokstavene at jernet er helt flatt med skrå egg, sakseslipt og er 12 mm bredt. Det er i all hovedsak bare 1-er jernene som varierer på slipingen mellom sakseslipt og knivslipt.

V-jern produseres i gitte grader enten 35, 45, 55, 60 og 90. med nummerering fra 12 til 16 i Pfeil systemet, de andre produsentene har lignede system for V-jernene.

Skråjern det jernet som ligner mest på middelalder modellene da det har en skrå egg/profil.

Tysk billedhugger med verktøy Hanß Kühn († 1680.03.17.) Her ser vi et utvalg av hvilke verktøy en etter reformatorisk billedhugger hadde å jobbe med, skaftform og størrelse på verktøyene.

Benevnelse på de forskjellige delene av et treskjærerjern

(foto Kai Johansen)
Norske benevnelse på treskjærerjern:
Flattjern, kniv
Skråjern, skråkniv
Skulp
V-jern
U-jern
Bunnjern
Vi bruker noen Engelske utrykk som dogfoot, fishtail

Nesten alle dagens jern untatt skråjernet,har en helt rett profil, dvs, at eggvinkelen er 90 grader på skaftet.

Kildetilfang:

Den eneste sikre kilden til kunnskap vi har er selve portalen og alle verktøyspor som er bevart der. Vi har ingen verktøy verken økser, pjåler, eller treskjærerjern, som kan knyttes til portalen, så her blir det dagens handverker som tolker verktøyspor oppimot hvilke verktøy som har bearbeidd flatene. Dette er en subjektiv tolkning, da det avhenger av hvilken erfaring denne håndverkeren har i å lese verktøyspor og så tolke enten hvilket verktøy som har vært i bruk eller hvordan arbeidsprosessen har foregått med nettopp et spesifikt verktøy.

Det arkeologiske materialet

Det arkeologiske materialet som er tilgjengeliggjort på digitale portaler er en interessant og viktig kilde, her kan man lett få et overblikk over størrelser og til en viss grad modeller. Man må være åpen for å bruke flere søkeord for å få opp det man ønsker da ikke alle arkeologer legger inn gjenstandene med det samme navnet, det kan være treskjærerjern, billedhuggerjern, huggjern, tappjern, meisel osv. Utfordringen her er at objektene er sterkt rust-skadet, å få presis informasjon om lengder, bredder, tykkelser, form og ikke minst en tydelig eggvinkel eller profil på eggvinkelen er svært vanskelig.

Treskjærerjern/ dreiejern fra bygravingene i Trondheim

Treskjærerjern fra Rauma Møre og Romsdal.

Disse gjenstandene er likevel det mest sikre vi har for å vite hva slags verktøy som var i bruk i 1070. Alle andre kilder blir tolkninger inn mot verktøykassen, om det er å studere portalen med tanke på verktøyspor, illustrasjoner, skriftlige kilder, eller bevege oss litt oppgjennom århundrene til vi finner verktøy som kan gi all informasjon vi trenger for å lage en kopi.

Endring i gravskikk i siste halvdel av 900- og tidlig 1000 tall. Vikingene la sine høvdinger og andre som levde høyt på den sosiale rangstigen i gravhaug. Når kristendommen får bredere og bedre grep i samfunnet endrer gravskikken seg radikalt. Fra å bli lagt i haug med alt det gravgods du trenger for ditt neste liv om det er klær, våpen, treskjærerjern, skip, sleder, dyr, osv. Til å bli gravlagt i en hvit fotsi serk plassert så nært kirkrveggen så mulig,slik at takdryppen fra kirketaket drypper på graven din. Dette var gravplssen med høyest status (utenfor kirken) da vil det bestandig renne viet vann over deg, da kikebygget er hellig og regnet som drypper fra taket er da hellig vann. Alt av gjenstander, verktøy, våpen mangler i gravene og det gjør at arkeologien opp imot gravfunn i 1070 egentlig er utdatert.

Statusgjenstander fra Oseberg funnet, det er muligens et treverktøy nr 25, nr 5 fra venstre på nederste rekke, en teksle?

Vi har en del verktøy i middelalderbyene fra Trondheim, Oslo, og Bergen fra denne perioden og det er her vi kan finne de mest samtidige verktøyene, men vi har da forlatt Urnes og Sogndal, geografisk.

Norge, Sogn og Fjordane, Sogndal, Nes

Dessverre var ikke håndverkerne i det sosiale toppsjiktet

Så selv om vi kikker på gravfunn fra Sogndal er det lite verktøy, desto mer våpen og seletøy. I «hedensk» norrøn gravskikk kan det virke som om verktøy ikke er en gjenstands type som ble lagt i graven som en del av gravgodset. Gjenstandene skulle speile hvem du var, kanskje mer i lys av sosial status i samfunnet. Våpen, vakkert dekorert seletøy, smykker statusgjenstander finner vi mye av, det er få gravfunn som speiler en ren håndverker grav, men vi finner enkelt verktøy blant mange statusgjenstander. I bygravingene finner vi en del verktøy i kontekst. Det ble gjort et fantastisk funn på Gotland i 1936, et løsfunn (uten kontekst), en kiste med bare verktøy, Mästermyrfunnet. Det er godt bevart funn og gir et bredt bilde over verktøytilfanget både til smed og til trehåndverk.

Mästermyrfunnet. Det er godt bevart funn og gir et bredt bilde over verktøytilfanget både til smed og til trehåndverk ikke datert, antatt 900 talls.

Bevarte jern som ikke har vært gravd ned i jorden.

Jo lengre opp i århundrene vi beveger oss jo mer sikre kilder til detaljer om verktøyene kan vi dokumentere, men vi fjerner oss fort både i tid og rom fra verktøykisten til handverkeren på Urnes i 1070 e.kr.
Spørsmålet som må stilles er: kan vi anta at verktøyene, profilene og antall jern som en treskjærer brukte har holdt seg ganske lik de første hundreårene etter fremstillingen av Urnes portalen?

Det er ingen teknologiske store omveltninger i verktøytilfanget som sier at en verktøykasse frem til 1350 e. kr skiller seg fra en i 1070 e.kr. Det er en endring i byggeskikk etter svartedauen, men det er først inn mot 1500 dette skjer, da det var så mye ledig bygningsmasse at behovet for nybygg ikke oppsto før da. Det første store er oppgangssagen som kommer rundt tidlig til 1500 tallet til Norge. Dette innebærer at vi jobber ut ifra en antakelse, om jernene har hatt samme form/ profil i 1070 som 13-1400 tallet. Jeg ser ingen andre sikrere kilder å hente kunnskap fra om utforming av verktøy.

Andre kilder er illustrasjoner og relieffer

Her er tilfanget størst hvis vi inkluderer Europa og gjerne litt senere enn 1070e.kr. Det er her vi får størst forståelse av hvordan et treskjærerjern og hvordan et sett med jern har sett ut. Her også blir detaljene tolkninger, av dagens handverker.

Det finnes svært mange scener med håndverkere i jobbsituasjon, hvor både rommet(lyskilde), arbeidsbenken(størrelse/høyde), innfestning, verktøy, og emner under arbeid blir vist frem.

Tysk 1400 tall illustrasjon (ill. internett)

Det er videre en del scener som er skåret i relieff eller skulptur som viser handverkere i jobb situasjon, her er også verktøyene fremstilt.

relieffer av billedhuggere i verkstedet fremstilt med verktøyene de har. Til høyre, Sidevange til kor benk fra klosteret cloister in Pöhlde, Germany, datert 1280.

Bayeux-teppet (fransk Tapisserie de Bayeux) eller dronning Mathildes tapet (La Tapisserie de la Reine Mathilde) er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070. Det fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobreren`s invasjon av England i 1066 Her er økse modellene helt lik det vi finner både i graver fra sen vikingtid og forsatt er i bruk blandt annet i Danmark i båtbyggertradisjonen der. (Wikipedia)

Her er verktøykassen til båtbyggerne ved Roskilde vikingskipsmuseum, flere av modellene de bruker er avbildet på Bayeux- teppet. (foto Kai Johansen)

Her er en del verktøy som brukes av båt byggerne på Vikingskipsmuseet i Roskilde, interessant skjeftting med faler i forskjellige varianter.

Høvel fra Roskilde :Martin Rodevad Dael påpeker at der er ikke fundet mange trædele til værktøj de fleste trædele har vi selv designet, noe som skaper usikkerhet rundt utforming av handtakene i verktøyene, metalldelene finner man, men ikke tredelene av et verktøy.

Skriftlige klider

Det er lite skrevet om verktøy fra denne perioden noen få artikler, men de er svært overfladisk og spekulerende, skrevet av ikke handverkere, og mangler faglig tyngde for å få troverdighet. Det blir lagt frem uttalelser om verktøy og arbeidsprosesser som for en handverker som kan lese verktøyspor fort avsløres som synsing, og det legges frem teorier som ikke er fundamentert i faget.

H.CHR. ASBJØRSEN dro på studireise til Tyskland og dokumenterte litt verktøy for husflidens fremme i 1862. Treskjærerjernene er svært lik jernene som vi finner på illustrasjoner fra 13-1400 tallet. Jeg har transkribert teksten fra gotisk.

Finskjærerne eller Kunstskjærerne

De redskaper som udkrævs og bruges til den finere udskjæring erer efter brugen meget fortreffelig både i former og størrelse. Finskjærerne have derfor et dusin av hvert slag i

forskjellige grader og størrelser. De følgende maal gjælder især saadant verktøy eller redskaber som gjelder til udførelsen av smaa eller middelsstore træ eller beinskjærearbeider, til større f.eks. statuer udkræves der større og sterkere værktøy.

1 skrabere (fig 5) med gode og skarpe blade fra1 til 6 tomms længde:

Illustrasjon fra:Træ- og Udskjærings-Arbeide til Husflidens Fremme i Norge 1862

2 Huggjern, stikkjern eller træmeisler med lige eller på forskjellige mådet bøiet æg; stilken er også ofte vinklet, brudt eller bøiet for bekvemmere at kunne udstikke stykker fra mellemliggende dele i eller av arbeidet. De sidde i træskafter og kunne henføres under

følgende slags:

Illustrasjon fra:Træ- og Udskjærings-Arbeide til Husflidens Fremme i Norge 1862

Stikkjern med lige æg:
Med ret 1 linie til 1 tomme bred æg Med skjæv eller skrå æg

Illustrasjon fra:Træ- og Udskjærings-Arbeide til Husflidens Fremme i Norge 1862

Bygdesmeden- Helt opp til Henry Taylor ltd tools,1834 ble alle treskjærerjern mer eller mindre produsert på bestilling fra en treskjærer direkte fra en smed, her ble behovet forklart, kanskje var treskjæreren med i smia og korrigerte, ba smeden justerte jernet før det ble herdet og anløpt. Det var individuelle jern som ble fremstilt. Vi finner en del like profiler i middelalderen, men vi vet ikke om de er identiske i størrelse slik dagens industrielle jern er.

17-18 talls håndsmidde jern Orkdal , Marius Solem. Foto Roald Renmælmo

Størrelsen på jernene i illustrasjonene er vanskelig å definere, vi har bare hendene til handverkeren som sammenlignings referanse.

Her ser vi at jernene virker ganske lang i forhold til hånden til håndverkeren og at det er tangen som utgjør det meste av lengden. (ill. internett) legg også merke til innfesting og arbeidsbenker.

Noe som ser ut til å gå igjen er at av total lengde på jernene er tangen med eggen 2/3 av total lengde, skaftet er 1/3 lengde. I dag vil vi gjerne ha skaft som er ca 10-12 cm lang det betyr at total lengde på jernene er fort opp mot 30 cm, det er 5 cm lengre enn de største jernene som selges i dag de ligger på ca 25 cm. De jernene som selges i dag har stort sett like langt skaft som tange. Fordelt på 11-12 cm tange ca 12 cm skaft (pfeil jern), H.Taylor skiller seg ut med korte tanger 8-9 cm tange.

Har lengden på klingen på middelalder modellene innvirkning på bruks området? Får jernet større bruksområde med lengre klinge?

Hvor mange jern har en billedhugger eller treskjærer i middelalderen. I dag selges det sett med 30 jern for den profesjonelle utøver, 10-12 for en hobbyskjærer. Kikker vi derimot på verkstedene i Tyskland på 13-1400 tallet ser vi at det er 8-9 jern eller mindre som går igjen. Det samme gjelder illustrasjonene for dreiefaget, der er også 8-9 jern som er vanligst, et verksted skiller seg ut og har 15 jern. Det som er litt fasinerende er at både treskjærerjernene og dreiejernene blir fremstilt med de samme profilene, hvorfor finner vi heller ikke middelalderprofilene i dag blant dreiejernene, når man skal kjøpe nye dreiejern.

Det virker som om både treskjærerjernene og dreiejernene har endret profiler i løpet av 1800 tallet. Samtlige profiler som går igjen i middelalderen er byttet ut untatt det vi kaller et tappjern en 1èr.

Form på skaft, det er en del former som går igjen når det gjelder skaft-form, og størrelser. Avsmalnende rektangulær med fasede kanter, jevn diameter rundt, pæreformet/ rundt. Så langt jeg har kunnet se er alle laget i tre, men vi har en del skaft laget i horn i arkeologiske materialer. I det arkeologiske materialet er det lite hele skaft, og vanskelig og si hva som har vært endelig størrelse eller form, i middelalder illustrasjonene virker det som om skaftene er litt mindre enn hva vi er vant til i dag som er 10-12 cm.

Profil på eggen, det er her middelalder treskjærerjernene virkelig skiller seg fra våre industrifremstilte/ masseproduserte. En del av profilene som går igjen er ikke i produksjon fra hverken England (H.Taylor 1834) Sweits (pfeil 1902, 1942), Østerrike (Stubai 1960), eller Sverige (E.A.Berg1880). det er andre leverandører også, men disse er de vanligste

leverandørene i Norge. Ingen leverer de profilene vi finner på illustrasjonene fra Middelalderen, det sier noe om en endring og standardisering, når verktøyene begynte å bli serieprodusert rund 1830.
Jeg mener det har ikke noe med mønstervalg eller teknisk endringer i hva vi velger å skjære, som driver frem endringen, mønstrene og skulpturene endrer seg ikke så radikalt i løpet 1800 tallet. Det er fremstillingen av verktøyene som definerer hvordan de blir formet, dette medfører at de jernene med buede profiler/ økseblad faller helt bort, vi får jern med rett profil og skrå. Dette faller tilbake på kvesse slipe problematikk tenker jeg, en egg med buet profil er vanskelig å kvesse i en jigg. Rette profiler og en rett skrå profil kan kvesses i en jigg.

Tolkninger

Når vi har alle disse kildene til kunnskap, men mangler hovedkilden, nemlig verktøykassen til Urnesmesteren, blir det tolkninger av oss som håndverkere og her blir det min tolkning av hva jeg som treskjærer ser, som jeg formidler til en smed. Hvor godt klarer jeg å formidle min tolkning, mine behov og ønsker til smeden om å gjenskape, nettopp de verktøyene jeg mener har vært i bruk.

Det blir to tolkningsrunder først min tolkning, så smedens tolkning av hva jeg bestiller, snakker vi samme språk?
Har smeden tanke på prosess når han smir eller er det bare det ferdige treskjærerjernet den 3Dformen som han tolker fra illustrasjonen og mine spesifikasjoner som betyr noe?

Hovedforskjellen på moderne jern og middelalder modeller

Jernene som er på markede i dag har blitt produsert med et karbon innhold som er høyere og standardisert, det gir en forutsigbarhet for skjæreren, i forhold til kvessing, og hvilken eggvinkel en velger når man jobber tørt, rått, eller hardere vare tresorter. (ringporede treslag) Det ville vært mer variasjon i karboninnholdet i blesterjern, men her må en blestrer, smed uttale seg.

Alle jern har samme profil, unntatt ett jern, skråjernet. Når man ser på alle kilder vi har til treskjærerjern oppdager man fort at det er stor variasjon på profilene. I et sett som er presentert i et verksted (illustrasjon) er det kanskje bare 1 jern som har dagens profil de andre avviker betydelig. Det samme gjelder forholdet mellom klinge og skaftlengde. Stort sett er alle jern som finns på markede maskinelt/ industrielt fremstilt, her har ikke treskjæreren noen dialog med smeden om detaljer og personlige ønsker på utformingen av jernet.

Skaftene er standardiserte, 8 kantete og tar mindre hensyn til bredden på eggen på jernet, det som er avgjørende er at hvis et jern har en bred egg må man bruke mer krefter for å skjære gjennom materialet enn en smal egg. Da er det en fordel med større skaft særlig avslutningen på skaftet, den som hele tiden blir presset inn i handbaken, personlig foretrekker jeg å runde skaftene i bakenden.

V jern eller ikke? V- jernet eller geisfuss- geitfoten er et jern som vi dag tar for gitt og har vent oss til når vi skal skjære. Vi planlegger arbeidsgangen med V-jernet i tankene, det kan

enten dra opp hovedlinjer, for å skille områder som skal ha forskjellige høyde nivåer fra hverandre eller den siste detaljeringen på et arbeid, det vi kaller nervesettingen da særlig på akantus, når bokstaver eller tall skal skjæres er det ofte V-jernet som gjør jobben. Jernet blir referert til som treskjærerens blyant, the woodcarvers pencil.

Hadde de V-jernet i vikingtid/ tidlig middelalder? Dette spørsmålet syns jeg er svært interessant, det satt frem av treskjærer Erik Fridstøm ved vikingskipshuset i en artikkel i Viking 1985/86, videre i festskrift til Torleif sjøvold på 70-årdagen.
Hvor han hevder at alle operasjoner som vi i dag bruker V-jernet til ble gjort med rettjern eller en tollekniv, og alle V-spor måtte skjærers i to operasjoner, og at V-jernet ikke eksisterte. Fridstrøms benevnelse av V-jernet «geisussen» mener han er hentet fra Tysk Geistfuss åndefot, her mener jeg han har lagt til bokstaven T i geiss slik at det blir geist. På tysk blir dette verktøyet skrevet geissfuss. Jeg mener det refererer til Geit og da kloven til geita, vi har flere verktøy som heter geitfot, det som også kalles brekkjern likheten er partiet hvor man kan dra ut spiker og profilen på et V-jern.

Dette er hva store norske leksikon skriver:
REDSKAPER OG FESTEMIDLER
geitfot
kort brekkjern (kubein) av eldre type. Brukt innen lafting og tømring. Jfr. geisfuss.

Et annet spørsmål som da også må stilles er når kommer V-jernet når finner vi de første arbeider skåret med V-jern?

Jeg er delvis enig med han det kan virke som om det vi kaller V-jern`s spor på f.eks. stavkirke portalplanker er skåret i to operasjoner et kutt ene veien og ett kutt tilbake, slik at det blir en V-fure, med svært skarp bunn og et kutt i bunnen noe man ikke får med V-jern og ofte er veggene ikke parallelle det er den store forskjellen fra V-jernet. Det kan være forskjell på skråvinkelen på veggene, noe som gir et mer ujevnt utrykk i linjeføringen. Etter å ha studert illustrasjoner og arkeologiske funn er jeg mer åpen for å lage dette sporet med et skråjern med bue i eggen «øksebladform»

foto kai Johansen

Helt opp til den industrielle revolusjonen finner vi dette jernet. «Øksebladet» Etter standardiseringen fra fabrikkene finner vi ikke dette jernet lengre.

dette er et jern som går igjen i de fleste illustrasjoner og vi har flere arkeologiske funn. Nettopp fordi det er en bue i eggen tillater dette jernet å svinge og gi buede linjer hvis ønskelig, noe som er vanskeligere med et jern med rett profil, også med tollekniven oppstår det begrensninger i forhold til skråjernet.

En annen problemstilling som må tenkes gjennom er hvis man bruker tollekniv til å risse V- jernspor er man nesten nødt til å dra kniven mot seg, skal man ha god kontroll på kniven, klarer man da å skjære spiraler/ sirklerformer? Vil kniven lage hakk der den møter motved? Er det noen forskjell på å skyve et treskjærerjern når man jobber i forhold til å dra det?

Kvessing

Dette er et like stort og krevende tema som hvordan ble jernet ble fremstilt og smidd fra lupp til ferdig eggverktøy.

Bryning, heining eller kvessing av verktøy har vært en stor del av arbeidsprosessen til en handverker, uansett hvilken tidsalder han lever i. Når vi snakker om 1070 e.kr er det i hovedsak heiner eller bryner som har vært i bruk. Vi har noen eksempler på slipesteiner fra arkeologisk materiale, men de er ikke så mange i forhold til bryner.

Vi har også illustrasjoner fra England som viser kvessing av verktøy på slipesteiner. En slipestein er en rund stein som blir dratt rundt av en senterstang og det er steinen som hele tiden beveger seg, mens man holder verktøyet rolig imot steinen.

Transpotabel og fot drevet slipstein

1200 talls slipestein drevet med en hjelpegutt

Når man heiner eller bryner verktøy kan man velge om det er steinen eller verktøyet man beveger. Noen bryner er så store at de ikke lar seg løfte så lett, da er det verktøyet man beveger over brynet, ofte brukt til øksesliping, eller sverd.

Sliping sverd i Japan, her liger steinen i ro og sverdet er det man beveger (ill. Internett)

Det har også vært vanlig å skjefte bryner, da får det et handtak på lik linje med et trekjærerjern eller kniv som man holder i når man bruker heinen.

foto Kai Johansen

Fra venstre en Gotlandsstein et grovbryne, bryne skjeftet med bukkehorn, bryne skjeftet med treskaft og et bryne som er senket ned i et stykke tre. (de Heibergske samlinger)(foto Kai Johansen)

Det er mye tålmodighet som skal til for å eggen slik man ønsker, etter bryning med flere steiner og korninger er det polering med lærreim, for å polere eggen.

Eggvinkler, konveks, konkav eller plan slipefase er svært individuelt hver handverker har sine preferanser og så avhenger det hvilket treslag man skal jobbe i. Personlig foretrekker jeg konkav slipefase, jeg syns konveks slipefase er vanskelig å jobbe med.

Slipefaser: 1 planslipt, 2 skandinavisk knivslipt, 3 konkavslipt, 4 konveks slipt. (ill Kai Johansen)

Eggvinkel på treskjærerjern i dag varierer fra 17- 25 grader alt etter hvilket treslag man jobber med.

.

Engelsk illustrasjon kvessing av sverd ca 1200 ekr.( ill internett)

Kilder :

https://www.unimus.no/

https://digitaltmuseum.no/

https://collections.vm.ntnu.no/

https://www.omnia.ie/index.php

https://www.nb.no/items/18233ceefdd67b604b3d29f65f3e3e57?page=0&searchText=husflide ns%20fremme

https://thomasguild.blogspot.com/search/label/tools

https://hausbuecher.nuernberg.de/index.php?do=query&mo=4&rs=1&tt=prs- jobgroup&tm=Holzverarbeitendes+Gewerbe

https://pfeiltools.ch/products/?lang=en

https://www.stubai.com/en/woodcarving-tools

https://www.henrytaylortools.co.uk/carve.html

https://en.wikipedia.org/wiki/Wood_carving#:~:text=the%20chisel%3A%20large%20and%2 0small,a%20U%2Dshaped%20cutting%20edge.

http://carvingswithstories.blogspot.com/2014/08/woodcarving-and-woodworking-tools- seen.html

Søren Vadstrup: Vikingernes skibsbygningsværktøj 1994 Roskilde.

Prosjekt Nordportalen Urnesstavkirke: https://fortidsminneforeningen.no/aktuelt/nytt-nettsted-for-urnes-stavkirke/