Skrevet av: Kai Johansen
Publisert: 27. august 2023
Vi fikk tips fra lokalkjente i Fresvik, Ruben Rundsveen Bøtun om ei Stor furu på Fresvikåsen. Øyvind Hatlevoll og jeg dro på befaring og dokumenterte furua. Når det ble vinter fikk vi tillatelse av grunneier og hjelp av Jan Arve Lund ved De Heibergske Samlinger til å ta en årringprøve, Borret han brukte var 40 cm langt så han nådde ikke helt inn til marg, men vi fikk en god indikasjon på hvilke kvaliteter denne furua inneholdt. Resultatet ble at vi bestemte oss for å bruke dette treet.
Årring prøve av treet, lite yteved og seintvokst., treet var 331 år
Portalen hadde vi målt opp og regnet ut hvor store dimensjoner trenger vi for å kunne gjenskape den. Vi hadde målt og kommet frem til at vi trengte et tre som holder 95 cm i diameter på 3,5 meters høyde, og samtidig ha treskjærerkvaliteter. Det er ikke mange slike trær, noe som førte til at vi måtte gå med på noen kompromisser, når vi tok avgjørelsen.
Båtbygger Øyvind Hatlevoll fra Ornes er med å vurderer Dronninga på Fresvikåsen.
Selve fellingen ble diskutert da grunnrammen for prosjektet er: prosessuell autentisk kopi. Her ble det overstyrt av sikkerhet rundt fellingen og utnyttelse av 1. stokken i forhold til bredde. så vi fikk arborist Helge Hoftun til å felle det for oss med motorsag. Før felling hadde vi lunnet opp med mindre trær som denne store skulle falle på slik at vi klarte å manøvrere stokken når den var kommet ned.
Helge Hoftun og Roald Renmælmo feller treet.
Helge Hoftun la ned treet slik at det var lett for oss å jobbe videre med det vi fikk kappet det på lengder, og slept det opp på en lunningsplass hvor vi skulle jobbe.
Vurdering av lengder og hvordan tar vi emnene videre, de er tunge. ( foto Even Hansen)
Første utfordring var hvordan klarer vi å manøvere stokkene i posisjon, hver stokklengde (3,5m) veier ca 2 tonn. Det vi hadde av hjelpemidler var gode lunner som stokkene lå på, vendehaker, og bakster(seintvokste bjørkestranger som er kvesset litt i enden som en spade) og kanskje det viktigste erfaring og samarbeid. Vi kløyver i tradisjon etter Konrad Stenvoll, Dividalen.
Med begrepet i posisjon mener jeg at vi må studere stokkene og legge dem akkurat slik vi ønsker i forhold til vindåpe/ eller margsprekken slik at vi ikke får sprekker inn i emnet vi skal lage, men kløyver mest mulig slik at denne sprekka blir borte i kløyven. På førstestokken må vi i tillegg ta hensyn til rotjarene, vi ønsker mest mulig bredde på emnene, så når vi har studert og diskutert mulige utfall. Ruller vi stokken slik at vi tegner på et lodd, dette loddet forholder vi oss til helt til emnet er ferdig hugd.
Vendehaker var et viktig verktøy for å kunne manøvrere stokkene.
Vi barker stokken på oversiden, slår sotsnor i senter og ca 3/4-1" på hver side av senter.
Her stipebarker Roald stokken før den sotslås og loddes.
Så asker vi, et kraftig V-spor som skal akkurat gå igjennom yteveden, det er fordi yten ofte vrir seg og det skaper bare utfordringer når vi skal kløyve.
Emnene er tegnet på i endeveden og sakesporet går igjennom yteveden, her ser vi også margsprekka, og hvordan vi tar hensyn til den i forhold til emne uttaket.
Så Hakker vi, kraftige hugg rett ned i bunnen av V-sporet for å gi en start til kløyven inn mot marg, dette gjentar vi flere ganger til kan høre på stokken at den er klar for neste oppersajon.
Askesporet går akkurat igjennom yteveden, nå hakker jeg .
Plassering av kiler, vi starter fra topp 34-40 cm inn på stokken, er forsiktig med endene, vi ønsker å styre kløyven, ikke la den få ta sin egen retning. Nå tar vi et kraftig hugg og der vi løfter opp øksen setter vi inn en trekile, denne er nøye lagd på forhånd det er mange faktorer som avgjør om en kile fungerer eller ikke, når hele lengden er kilt, driver vi forsiktig etter kilene. Så stopper vi, ruller stokken rundt og barker slår sotsnor, asker, hakker og begynner å kile fra andre siden også.
Nå plasserer vi kiler for å starte selve kløyvingen i stokken.( foto Even Hansen) 
Sprekken vi lager går ned i mot margsprekka/vindåpe. ( foto Even Hansen)
Nå driver vi forsiktig etter kilene, fra begge sider, lar stokken få litt tid på seg, vi lar den "venne " seg til arbeidsprosessen. Det som holder stokken sammen er fibrene som går svakt på skrå av kløyven, disse bandene kutter vi med øks eller stikkøks. Ruller stokken rundt 2-3 ganger og når det siste bandet blir kuttet er stokken delt i 2 halvkløyvninger. Kløyven bør følge margen hele veien, da får man best utnyttet bredden i materialene.
Nå har vi fått to halvkløyvninger.
Nå starter glepphuggingen/ spretteteljingen, vi ønsker å få en flate på margsiden som skal være en referanse flate for videre arbeid. Her økser man reiter fra kant inni mot marg og så snur man stokken og hugger fra den andre kanten inn imot marg, nå bruker man loddet i endeveden som referanse for flaten man hugger. Vanligvis hugger vi bort slik at V-sporet fra askingen blir borte og man får en skarp kant. Det er også en fordel å bevege seg 1" ut i stokken fra margen , da den ofte forårsaker sprekker i emnet. Når margsiden er blitt er flate starter jobben på yttersiden av stokken. den skal gå fra å være en halvkløyvning til å bli en plank.
margsiden blir glepphuggd/ spretteteljet slik at den blir en referanse flate for videre arbeid med emnet.
For å bli kvitt kjerneråte flytter jeg emnet ut i stokken ( foto Even Hansen)
Vi måler ønsket bredde fra den flaten vi hugd og lager en parallell strek i endeveden for eksempler 20 cm. Så stripe barker vi emnet i hele lengden og slår sotsnor på begge sider av halvkløyvingen, nå har vi merking i endeveden og på langsiden og forholde oss til. legger emnet med halvkløyven opp og begynner å hugge på klamper, dette er kraftige V-spor som går fra strek til strek på tvers av stokken, så legger vi stokken på kant og hugger ned til marg på hver klamp, snur stokken og gjentar operasjonen.
Her måler jeg meg ut slik at emnet så tykt som jeg ønsker. (foto Even hansen)
Her har jeg huggd på klampene og grovhugger utsiden av stokken (foto Even Hansen)
Nå blir det er flate på denne siden av stokken også, når vi er ferdig med grovhuggingen, gjentar vi glepphuggingen slik at vi får en ren og ryddig flate på yttersiden av stokken også.
Nå har vi en plank som er litt overmål på dimensjonene, slik at hvis den vrir seg kan vi justere det ned når den er tørket, slik at vi får den plan og samtidig ha ønsket dimensjon.
Nå skal materialene tørkes.
verktøykista best i hovedsak av middeladerøkser, norske og svenske
Her er en film Even Hansen lagde mens vi jobbet med materialene.
https://www.facebook.com/kai.johansen.355/videos/2544818905652133/
Vi fikk tips fra lokalkjente i Fresvik, Ruben Rundsveen Bøtun om ei Stor furu på Fresvikåsen.
Øyvind Hatlevoll og jeg dro på befaring og dokumenterte furua. Når det ble vinter fikk vi tillatelse av grunneier og hjelp av Jan Arve Lund ved De Heibergske Samlinger til å ta en årringprøve, Borret han brukte var 40 cm langt så han nådde ikke helt inn til marg, men vi fikk en god indikasjon på hvilke kvaliteter denne furua inneholdt. Resultatet ble at vi bestemte oss for å bruke dette treet.
Årring prøve av treet, lite yteved og seintvokst., treet var 331 år
Portalen hadde vi målt opp og regnet ut hvor store dimensjoner trenger vi for å kunne gjenskape den. Vi hadde målt og kommet frem til at vi trengte et tre som holder 95 cm i diameter på 3,5 meters høyde, og samtidig ha treskjærerkvaliteter. Det er ikke mange slike trær, noe som førte til at vi måtte gå med på noen kompromisser, når vi tok avgjørelsen.
Båtbygger Øyvind Hatlevoll fra Ornes er med å vurderer Dronninga på Fresvikåsen.
Selve fellingen ble diskutert da grunnrammen for prosjektet er: prosessuell autentisk kopi. Her ble det overstyrt av sikkerhet rundt fellingen og utnyttelse av 1. stokken i forhold til bredde. så vi fikk arborist Helge Hoftun til å felle det for oss med motorsag. Før felling hadde vi lunnet opp med mindre trær som denne store skulle falle på slik at vi klarte å manøvrere stokken når den var kommet ned.
Helge Hoftun og Roald Renmælmo feller treet.
Helge Hoftun la ned treet slik at det var lett for oss å jobbe videre med det vi fikk kappet det på lengder, og slept det opp på en lunningsplass hvor vi skulle jobbe.
Vurdering av lengder og hvordan tar vi emnene videre, de er tunge. ( foto Even Hansen)
Første utfordring var hvordan klarer vi å manøvere stokkene i posisjon, hver stokklengde (3,5m) veier ca 2 tonn. Det vi hadde av hjelpemidler var gode lunner som stokkene lå på, vendehaker, og bakster(seintvokste bjørkestranger som er kvesset litt i enden som en spade) og kanskje det viktigste erfaring og samarbeid. Vi kløyver i tradisjon etter Konrad Stenvoll, Dividalen.
Med begrepet i posisjon mener jeg at vi må studere stokkene og legge dem akkurat slik vi ønsker i forhold til vindåpe/ eller margsprekken slik at vi ikke får sprekker inn i emnet vi skal lage, men kløyver mest mulig slik at denne sprekka blir borte i kløyven. På førstestokken må vi i tillegg ta hensyn til rotjarene, vi ønsker mest mulig bredde på emnene, så når vi har studert og diskutert mulige utfall. Ruller vi stokken slik at vi tegner på et lodd, dette loddet forholder vi oss til helt til emnet er ferdig hugd.
Vendehaker var et viktig verktøy for å kunne maøvrere stokkene.
Vi barker stokken på oversiden, slår sotsnor i senter og ca 3/4-1" på hver side av senter.
Her stipebarker Roald stokken før den sotslås og loddes.
Så asker vi, et kraftig V-spor som skal akkurat gå igjennom yteveden, det er fordi yten ofte vrir seg og det skaper bare utfordringer når vi skal kløyve.
Emnene er tegnet på i endeveden og sakesporet går igjennom yteveden, her ser vi også margsprekka, og hvordan vi tar hensyn til den i forhold til emne uttaket.
Så Hakker vi, kraftige hugg rett ned i bunnen av V-sporet for å gi en start til kløyven inn mot marg, dette gjentar vi flere ganger til kan høre på stokken at den er klar for neste oppersajon.
Askesporet går akkurat igjennom yteveden, nå hakker jeg .
Plassering av kiler, vi starter fra topp 34-40 cm inn på stokken, er forsiktig med endene, vi ønsker å styre kløyven, ikke la den få ta sin egen retning. Nå tar vi et kraftig hugg og der vi løfter opp øksen setter vi inn en trekile, denne er nøye lagd på forhånd det er mange faktorer som avgjør om en kile fungerer eller ikke, når hele lengden er kilt, driver vi forsiktig etter kilene. Så stopper vi, ruller stokken rundt og barker slår sotsnor, asker, hakker og begynner å kile fra andre siden også.
Nå plasserer vi kiler for å starte selve kløyvingen i stokken.( foto Even Hansen)
Sprekken vi lager går ned i mot margsprekka/vindåpe. ( foto Even Hansen)
Nå driver vi forsiktig etter kilene, fra begge sider, lar stokken få litt tid på seg, vi lar den "venne " seg til arbeidsprosessen. Det som holder stokken sammen er fibrene som går svakt på skrå av kløyven, disse bandene kutter vi med øks eller stikkøks. Ruller stokken rundt 2-3 ganger og når det siste bandet blir kuttet er stokken delt i 2 halvkløyvninger. Kløyven bør følge margen hele veien, da får man best utnyttet bredden i materialene.
Nå har vi fåt to halvkløyvninger.
Nå starter glepphuggingen/ spretteteljingen, vi ønsker å få en flate på margsiden som skal være en referanse flate for videre arbeid. Her økser man reiter fra kant inni mot marg og så snur man stokken og hugger fra den andre kanten inn imot marg, nå bruker man loddet i endeveden som referanse for flaten man hugger. Vanligvis hugger vi bort slik at V-sporet fra askingen blir borte og man får en skarp kant. Det er også en fordel å bevege seg 1" ut i stokken fra margen , da den ofte forårsaker sprekker i emnet. Når margsiden er blitt er flate starter jobben på yttersiden av stokken. den skal gå fra å være en halvkløyvning til å bli en plank.
margsiden blir glepphuggd/ spretteteljet slik at den blir en referanse flate for videre arbeid med emnet.
For å bli kvitt kjerneråte flytter jeg emnet ut i stokken ( foto Even Hansen)
Vi måler ønsket bredde fra den flaten vi hugd og lager en parallell strek i endeveden for eksempler 20 cm. Så stripe barker vi emnet i hele lengden og slår sotsnor på begge sider av halvkløyvingen, nå har vi merking i endeveden og på langsiden og forholde oss til. legger emnet med halvkløyven opp og begynner å hugge på klamper, dette er kraftige V-spor som går fra strek til strek på tvers av stokken, så legger vi stokken på kant og hugger ned til marg på hver klamp, snur stokken og gjentar operasjonen.
Her måler jeg meg ut slik at emnet så tykt som jeg ønsker. (foto Even hansen)
Her har jeg huggd på klampene og grovhugger utsiden av stokken (foto Even Hansen)
Nå blir det er flate på denne siden av stokken også, når vi er ferdig med grovhuggingen, gjentar vi glepphuggingen slik at vi får en ren og ryddig flate på yttersiden av stokken også.
Nå har vi en plank som er litt overmål på dimensjonene, slik at hvis den vrir seg kan vi justere det ned når den er tørket, slik at vi får den plan og samtidig ha ønsket dimensjon.
Nå skal materialene tørkes.
verktøykista best i hovedsak av middeladerøkser, norske og svenske
Her er en film Even Hansen lagde mens vi jobbet med materialene.
https://www.facebook.com/kai.johansen.355/videos/2544818905652133/