Scroll down for English. Det finnes bevart en døroverligger med utskjæringer, som ble funnet i Brågarp kirke i Skåne under reparasjonsarbeid. Motivet på døroverliggeren, som er av eik, er to urnesdyr som kommer opp fra hver sin side av døråpningen, og som flettes sammen av «ormer» som holder dem i hop med ornamentale knutebevegelser. Ormene ser ut til å være «nakkeslynger» eller «hesthaler» som vokser ut av dyrenes bakhoder.
Skrevet av: Boni Wiik
Publisert: 11. januar 2024
"Brågarpoverliggeren skåret i eik. The Brågarp lintel, carved from oak".
Sammen med døroverliggeren ble det funnet en annen planke i eik uten ornamentikk, og det er rimelig å anta at delene stammer fra en tidligere trekirke, selv om man ikke kan si dette med sikkerhet. Stavkirker var vanlig i Skåne på 1000- tallet, og da gjerne utført i eik. Det finnes rester etter flere slike kirker i bla. Lund, bare kilometer unna Brågarp.
Urnesstilen var rådende i hele det skandinaviske området på slutten av 1000-tallet, skal vi tro de funnene vi har bevart.
Måten ornamentikken er utført på Brågarpplanken skiller seg allikevel ut fra den ornamentikken vi møter på Urnes stavkirke. Hele den kunstneriske ide er annerledes.
På Brågarpplanken gjør ornamentikken lite forsøk på å intendere tredimensjonale faktiske dyr, og man ser overgangene der kroppene fletter seg, markert med dype konturnedstikk slik vi også kan se dem på Bjølstadportalen i Heidal. Ornamentikken er mer «tegnet» enn «formet».
"Portalplanke fra Bjølstad kapell. Ornamentikken handler om linjer, flater og konturer, lite om forming."
Om disse to måtene å tenke urnesstil skåret i tre, er trinn i en utvikling, eller om de er to ulike samtidige «tradisjoner» vites ikke, men den ene er adskillig mer tidkrevende enn den andre. Spennende dendroprøver gjøres i disse dager av plankene fra Bjølstad kapell, og resultatene kan muligens gi oss en pekepinn på det. Det vi har bevart av ringerikestilsornamentikk tyder på at det å la overflatene i ornamentikken ligge i samme plan, og markere flettingene med nedstikk, var den rådende metode den gang. Ringerikestilen er Urnesstilens forgjenger, og overgangen mellom de to kan av og til være ganske diffus.
""Tredimensjonal" Ringerikestilsskjæring. Stav skåret i tre funnet i Lund.
"Three dimentional carving in Ringerike-style. Wooden staff found in Lund." (Photo: Boni Wiik)"
"Minnestein i Ringerikestil, Ardre, Gotland. Memorial stone carved in Ringerike-style from Ardre. Gotland."
"Runestein i Urnesstil. Ardre, Gotland. Runestone executed in Urnes-style from Ardre, Gotland."
"Påfuglfibula i Ringerikestil. Peacock brooch in "Ringerike-style" ".
Brågarpplanken ble gjenbrukt som del av en vinduskarm eller lignende, og derfor har plankens ytterkanter vært murt inn i veggen, slik at disse partiene er bevart på en annen måte enn resten av planken, som tydeligvis har vært utsatt for vær og vind i lang tid senere. På disse delene kan man fortsatt se en del verktøyspor, som ser ut som knivriss langs konturene. Videre kan en risset midtlinje på dyrenes halser også skimtes. Om denne linjen antyder at det var meningen at det skulle være en midtlinje som skilte underside og overside, eller om de er tilfeldige riss, er vanskelig å fastslå, da de er temmelig grunne.
"Verktøyspor. Traces of toolmarks."
Baksiden av Brågarpplanken er svært forvitret, allikevel er det spor som kan tolkes som nedstikk og omriss av ornamentikk, skisser, eller gjenbruk fra en enda eldre bygning?
"Rester etter ornamentikk? Remains of a lost ornament?"
"Et vakkert formet øye. A beautifully shaped eye."
From Brågarp church in Scania it is preserved a wooden door lintel, made from oak, that was found during restoration work. The motif on the lintel is the heads of two Urnes beasts rising from each side of the door, intertwining their ponytails into a knotwork.
Another oak plank was found together with the lintel, without any decorations though, but the two probably come from an older wooden chuch. Stave churches were common in Scania in the 11th century, and the archeological finds indicates they were made from oak. In the city of Lund, only a few kilometres from Brågarp, remains of several stave churces have been excavated.
Looking at the preserved material from that era, the urnes style was ominpresent in all of the Scandinavian territory in the late 11th century.
The execution of the ornament on the Brågarp plank however, is distinctly different from what we see at the Urnes portal. The artistic idea is different.
The ornament on the Brågarp plank have no intention of creating the illusion of three dimentional, actual beasts. When body parts meet, the interlacing is executed with contour lines cutting deep through, the other limb, rather than going over it. This can also be seen on the Bjølstad portal in Heidal, Norway. The ornaments are «drawn» rather than «moulded».
Werther these opposite ways of executing urnes style carvings in wood are different steps in an evelution, or manners of two different traditions is hard to say, but one of them is for sure much more time consuming than the other. Dendrochronological testing of the Bjølstad portal planks are being done in these days, and the result will maybe give an indication. The preserved material of «Ringerike-style» ornaments indicates that leaving all the surfaces of the motif in the same level, and carving grooves creating the interlacing, was the prevalent manner in that period. «The Ringerike-style» is the closest predecessor of the Urnes style, and the two can sometimes be hard to distinguish.
The Brågarp lintel was used as part of a Window sill or something like that, when reused in the now standing stone church of Brågarp. Therefore the ends of the wood piece have been covered by masonry, preserving these parts in another way, than the central part that has been exposed to weathering for a long period of time. Here toolmarks can clearly be seen. The outlines of the bodies seem to have been carved pulling a chisel or a knife. Furthermore a central line can be seen on the necks of the beasts, scarcely cut into the wood.
The reverse side of the lintel is very worn down, yet there are some traces that can be interpreted as carvings. Schetches for the artist, or reuse from an even older building?