Da bevilgningene over statsbudsjettet for 2021 uteble, var det fare for at hele prosessen frem mot et nytt verdensarvsenter for Urnes stavkirke ville stoppe opp. Etter planen skal det gjennomføres en arkitektkonkurranse i år, og det var penger til dette Fortidsminneforeningen håpet å få over statsbudsjettet i inneværende år. Uten disse midlene blir hele prosessen forsinket, noe som vil kunne føre til at den planlagte åpningen i 2024 må utsettes.

Prosjektet er for viktig til det, og Fortidsminneforeningen har derfor måttet se etter andre løsninger - noe som nå har båret frukter. Luster kommune har bevilget 700 000 kroner, mens en privat giver som opprinnelig ga 100 000 kroner nå har bestemt seg for å øke totalsummen til 600 000 kroner. 

– Stor takk til Luster kommune som ser viktigheten av at dette prosjektet kommer videre. Og stor takk til den private giveren. dette setter vi veldig pris på, sier styreleder Margrethe C. Stang.

1,3 millioner kroner sikrer rundt 60 prosent av finansieringen av arkitektkonkurransen, kostnadsberegnet til 2 millioner kroner. Fortidsminneforeningen regner med å dekke det resterende beløpet med egne midler.

Viktig for reiselivet i regionen

Nyheten om at regjeringspartiene heller ikke i revidert statsbudsjett for 2021 prioriterte dette prosjektet har fått mye oppmerksomhet, blant annet er saken omtalt av NTB, NRK, Nationen og en rekke regionale og lokale aviser. Stavkirkene våre er nasjonale skatter av internasjonal betydning. Et verdensarvsenter for Urnes stavkirke er både en forpliktelse staten har påtatt seg overfor UNESCO og et viktig bidrag til utviklingen av reiselivet i regionen.

Urnes stavkirke har vært verdensarv i mer enn 40 år, og med den statlige autorisasjonen for et verdensarvsenter på plass i 2018 kom det omsider en realisme inn i planene for besøkssenteret. De første bevilgningen kom i 2020, noe som gjorde det mulig å få fortgang i arbeidet. I dag foreligger detaljerte planer for konseptet.

Neste steg på veien er altså arkitektkonkurransen, noe Fortidsminneforeningen ser frem til med spenning. Urnes stavkirke er nesten 900 år gammel og ligger i et vakkert og sårbart kulturlandskap i den lille bygda Ornes med 40 innbyggere. Her er det mange hensyn som skal tas. 

LES OGSÅ: Han endret UNESCOs syn på verdensarv

Satser på friske statlige midler i 2022

At prosessen nå kan komme videre gleder Margrethe C. Stang.

– Dette prosjektet er ikke først og fremst viktig for Fortidsminneforeningen som eier av stavkirken, men for det lille stedet Ornes og regionen rundt Sognefjorden, ja faktisk for Norge, sier Stang.

Samtidig er det åpenbart at et prosjekt av en slik størrelsesorden ikke kan realiseres uten betydelige midler over statsbudsjettet. Byggingen av verdensarvsenteret for Urnes stavkirke er tidligere kostnadsberegnet til ca. 57 millioner kroner, men nye beregninger tyder på at summen kan bli enda høyere.

I disse dager kvalitetssikres spesifikasjonene og beskrivelsen av verdensarvsenteret og dets funksjoner slik at arkitektkonkurransen kan lyses ut til høsten. Med håp om byggestart i 2022 er senteret planlagt åpnet i mai 2024, 45 år etter at Urnes stavkirke ble skrevet inn på verdensarvlisten i 1979.

Inviterer verden inn på tunet

Opplevelseskonseptet for verdensarvsenteret har vi kalt «Verden inn i tunet» og omfatter både stavkirken og kulturlandskapet rundt. På tomten der besøkssenteret skal bygges ca. 500 meter nedenfor kirken, er det også en gammel eplehage som skal bli «Urneshagen», der bærekraft blir et sentralt tema.

Selve utstillingen har fått navnet «Tre og tro gjennom tusen år», der en rekonstruksjon av Urnesportalen – den utsøkte treskurden på stavkirkens nordvegg – også blir en sentral del av utstillingen. Urnesportalen er en viktig grunn til at stavkirken har status som verdensarv.

Les også: En 950 år gammel treskjærerutfordring