Det viktigste spørsmålet når en skal bestemme hvilke bunnjern som har vært brukt er kanskje egentlig om bunnjern har vært brukt. Urnesportalens trange åpninger gjør bunnjern nyttig, og å arbeide uten er knotete. Men er det umulig? Og kan det hende de ikke hadde bunnjern i 1070?
Skrevet av: Jon Anders Fløistad
Publisert: 19. september 2024
Skraping av bunn. Dette burde nok vært testa tidlig og testa grundig. Å (grov)forme bunner i nogenlunde ferskt virke er noe helt anna enn å gjøre det i treverk som allerede er tørka i flere år. Noe kan en fortsatt vriste ut av disse plankene, men det er viktig å huske at testene ufravikelig blir preget av å komme seint i prosessen.
Det er flere veier til flate bunner som de på Urnesportalen, videre vil jeg nevne to som eksempler. Jeg holder arbeidet med å hugge ned og forme de vertikale flatene utenfor - det er behandla behørig ellers på bloggen. Det blir et separat trinn fra det forme plane bunner, og sistnevnte er der bunnjern er mest relevant.
Den første teknikken jeg vil nevne for bunner uten bunnjern er den vist til i første note. Denne egner seg kun til åpninger som enten er vide eller relativt grunne. Den passer dermed kun noen av åpningene på Urnesportalen, men disse er av natur de mest synlige, og hvor et pent resultat er mest iøyenfallende.
Teknikken er ganske selvinnlysende - et rett jern hugges først ned skrått mot ytterkantene av bunnen, og så skjæres flata mellom forsiktig ned. Det overraskende er hvor dype åpninger som kan skjæres slik, og enda dypere om jernet slipes brattere.
Den andre teknikken baserer seg på skraping, og er mer tidkrevende. I tillegg fører den til betydelig raskere sløving av verktøyet. Skrapinga kan foregå enten ved å bende jernet mot en av kantene og bryte ut flis, eller å dra jernet mot seg med en hand mens den andre handa skyver. Det første er mest effektivt for å bryte vekk treverk, men gir lett et litt hakkete resultat. Den andre gir lettere glatt flate, men tar mer tid. Skraping i flere retninger kan gi ganske plane flater, men en skrapt overflate blir aldri fullt like glatt som en skåret.
Om bunnene på Urnesportalen i sin tid ble skrapt eller skåret er neppe mulig å avgjøre sikkert. Tjæra skjuler de fleste spor, og andre ble nok forstyrra da portalen i nyere tid ble skrapt ren. Men en «glatt» bunn med tilsynelatende tilfeldige små humper kan være en indikasjon på at det opprinnelig var skrapt. På samme vis vil den første teknikken jeg beskriver over kunne gi en konveks bunn. Det er lett å skjære for dypt ut mot kantene, spesielt med denne teknikken. Vi ser ikke mye av dette på Urnesportalen, men Njål fra Motved AS pekte ut én bunn som dette på høyre portalplanke for meg. Det er ikke et bevis for at alle bunnene er skåret uten bunnjern, men holder døra på gløtt.
Rett nedenfor det øverste hodet på høyre portalvange
For å konkludere finnes det flere veier til slette bunner uten bruk av bunnjern. Disse er noe mindre effektive enn det er å jobbe med moderne bunnjern, og effektiviteten er kanskje det sterkeste argumentet for bunnjerna. Likevel bør det veies opp mot at det knapt finnes andre sikre spor av bunnjern før i mer moderne sammenheng. Behov er ihvertfall ikke et konkluderende argument i seg selv for at de skal ha hatt bunnjern til skjæringa originalt.
Et bunnjern kan også være en god hjelp også til å grave seg ned til rett dybde. I den grovforminga er et alternativ å bruke kneppert (klubbe) og et rett jern til å hakke seg ned til en jamndyp men grov bunn. Om det er for bratt eller trangt til at vinkelen på jernet gjør det mulig å skjære slett, kan en basere seg på å sprekke ut flis. Trevirket sprekker lett av langs fibrene og gjør at en kan bryte seg en nokså slett flate, flis for flis. Denne kan siden gjøres slett med skraping.