Prosjektet er vel i hovedsak over, og portalen var ferdig for over et år siden. Men noen ganger dukker det opp veldig relevante ting på prosjekter som egentlig handler om noe anna. Ett slikt eksempel ble det veldig relevant å kopiere over fra bloggen jeg fører på Norsk Håndverksinstitutt sine sider.
Skrevet av: Jon Anders Fløistad
Publisert: 1. oktober 2025
(Først publisert på https://stipendiat.handverksinstituttet.no/treskjarerbloggen/)
Jeg har tidligere uttalt meg kritisk til bunnjern i middelalderen1. Det er spennende å være kritisk, og noen ganger nødvendig for å komme videre fra etablerte «sannheter». Innimellom blir det også en fin anledning til å ta feil.
Urnesportalen er skåret usedvanlig dypt2, med (stort sett) pene, slette bunner. Hva kan ha vært brukt til å få til dette?
Svært få treskjærerjern er bevart fra vikingtid og middelalder3. Mye av det som finnes i museumssamlinger rundt omkring er også beskrevet (feil?) som andre ting4, og enkelte av de som er beskrevet som treskjærerjern er i virkeligheten noe helt anna. Det er også all mulig grunn til å regne med at mange «spesialjern» simpelthen er tapt til rust og ombruk. Likevel, når en hel verktøykategori må «diktes opp», mener jeg det er grunn til å stille kritiske spørsmål.
Bunnjern blir til. August til venstre og smed Pål til høyre. Foto: Nick Walkley
Så er det rart med det å lete. For å sitere en gammal visesmed: «Den som leter skal finne – no’ ganske anna – en det som er borte». For tiden driver jeg stort sett bare med gjennombrutt ornamentikk, og har bruk for huljern og skråkniver som er fine til å stikke disse åpningene med. Jeg har ingen behov nå for å skjære flate bunner. Men så var det hvordan arkeologene har beskrevet sine rustne små jern-gjenstander opp igjennom da.
T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Takk igjen for fortreffelig hjelp og at jeg fikk komme igjen!
Hos NTNU Vitenskapsmuseet ligger en unnselig liten sak i jern med det velklingende navnet T5617:001. Det er beskrevet som «huljern» eller «skolp»5 i katalogen, og sammen med et litt tvetydig bilde ble dette veldig relevant å kikke på når jeg uansett var i byen. Som treskjærer vil jeg hverken kalle dette skolp eller huljern, men jern til uthuling er det ganske sikkert at dette er. Liten språklig nyanse med stor forskjell i bruk. Typen ville vel vært beskrevet som en 2a/7 i en moderne verktøykatalog, skjønt tangen er litt kortere. Slipinga og det meste av geometrien som betyr noe er likevel nær identisk, og så godt bevart at både primær- og sekundæregg fortsatt kan skimtes.
Bunnjern smidd etter behov og moderne forbilder, men ingen klar arkeologisk parallell. Men duverden hvor kjekt å bruke!
Forbausende er det hvor likt dette er til de bunnjerna August (Horn) fikk smidd til oss til prosjektet6, skjønt dimensjonene er helt ulike. Skal jeg være kranglete tenker jeg kanskje dermed dette er nok et eksempel på at de fleste av jerna vi fikk smidd til Urnesprosjektet nok var alt for grove og kraftige, men hovedsaken her er likevel likheten.
T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Bunnjern fra vikingtid?
Dette er en utforming som helt klart er «arbeids-økonomisk gunstig»7, og også på dette ganske nette vesle jernet er det lagt inn en tydelig forsterkning der det trengs for å kunne bruke klubbe. Jeg vil nok også likevel tro mye av «bunningen» var gjort med alminnelige rette jern, «Njål fra Motved AS pekte ut én bunn som dette på høyre portalplanke for meg.»8 Men så er det også interessant å nevne at det er noen diskré spor på både Borgunds og Urnes’ portaler som kan se ut som de er fra et bunnjern som dette.
Urnes’ nordportal har også noen utydelige spor som kaaaanskje kan være spor etter et bunnjern som dette.
Til sist må jeg også advare om at begge de to andre9 som er gitt samme betegnelse (og nummer) fra dette funnet hverken er bunnjern eller engang treskjærerjern. Så «huljern» er heller ikke en nøkkel til å finne fine bunnjern i katalogen. Kan vel heller ikke utelukke at dette jeg nå flørter med å kalle bunnjern egentlig er et laggejern eller noe anna liknende. Men det får bli en diskusjon for en anna gang.
T5617:001 hos NTNU Vitenskapsmuseet. Takk igjen for nok en gang fortreffelig hjelp og at jeg fikk komme igjen!
Støvete, delvis helt overflødige arkivnoter