Skrevet av: Kai Johansen
Publisert: 27. august 2023
Denne del av prosjektet Treet`s Meister er den viktigste for videre fremdrift og hvordan sluttresultatet blir. Tørking av emnene, er den delen av prosjektet hvor vi har minst kontroll, men kan samtidig legge til rette slik at materialene tørker optimalt, uten blåmann, surved, sprekk, vridning, kuv. Vi ønsker jo tørre beine emener med minst mulig varige skader som vi må leve med , justere, eller prøve å kamuflere når materialene er tørre.
Her har jeg fått materialene inn i stallporten, de er løftet 50 cm over bakken, på et rammeverk som er i vater og gir god lufting.
Det er mange gode råd å hente når det gjelder å tørke materialer. Hvis man har tid kan man ringbarke tømmeret i mai måned og la det stå på rot til påfølgende vinter for felling. Da senker man fuktigheten i stokken fra ca 70% til 30 % før felling. Det vil si at man unngår blåmann( furu, gran), og mye tørkesprekker i tømmeret. Man oppnår ikke utmalming, økt kjernevedandel i tømmeret.
fuktighet i tømmer som har blitt ringbarket.
Det er mange etablerte sannheter rundt tørking, en av dem er 1 års tørketid per 1" tomme material, min erfaring med Urnes plankene er at man tørke raskere en dette. Jeg har tørket 8" plank (20cm tykk) på 8-9 måneder. Etter 8 måneder var overflatefuktigheten 13-14 % og kjerne fuktigheten 20%, man kan da flytte materialene inn i en bygning og grov bearbeide dem. Ned til litt overmål slik at når de er møbel tørr er det litt å justere på, for endelige mål. Det er vanskelig å komme lavere enn 13-14% på utetørk.
Blåved er en type misfarget trevirke. Misfargingen skyldes angrep av en sopp med mørkt mycel, Ceratostoma pilifera, som eter opp membranene i porene. Dermed går vannet raskere i blåved enn i annen ved. Slik ved råtner også fortere, men er raskere å impregnere. Blåved oppstår særlig i nyfelt tømmer og nysagd trevirke av gran og furu som blir lagret fuktig. Fargen er vanligvis mørk gråblå, men kan også være gråsvart, brun, rød, gul og grønn. Veden kalles da ofte «fargeskadet virke». Blåved påvirker lite styrken i treet, men angrepet trevirke passer ikke all slags bruk og representerer derfor et verditap. Fargeflekker kan likevel aksepteres som et særpreg i tremøbler og paneler. En kan også bleike blåved med kaustisk soda og annet for å fjerne misfargingen.(wikipedia)
Få emnene til gårds,
Når jobben i skogen er ferdig enten det gjelder rundtømmer eller ferdig hugde emner slik det er i vårt tilfelle, må man få ut tømmeret, det kan være lurt å være våken på hvordan og hvilken bil, hvilket vær og føre det er den dagen tømmeret blir fraktet. Det som kan bli uheldige konskvenser er salt fra veiene eller sand/ veistøv som legger seg på materialene. Dette kan før til mye ekstra kvessing, av eggverktøy som skal bearbeide materialene. Det kan være lurt å dekke til tømmeret, bruke en lukket bil hvis det lar seg gjøre, eller velge dagen med tanke på værforhold og føre.
All bark bør bort da den holder på vann og er en inngang for barkebiller som spiser seg inn i selve stokken, og legger egg der. Ofte kommer billene 1" inn i stokken vanlig når den først er blitt liggende med barken på. Stokker med bark danner blåved raskt hvis temperaturen er tilstede og det starter en forråtnelse, noe vi kaller surved ofte, det er svært skadelig for styrken i materialene.
Barkbiller
Det finnes 68 arter i Norge, og de er mellom 2-8 millimeter lange. Kroppen er mer eller mindre sylindrisk. Hodet er stort og bredt, med relativt store fasettøyne som oftest er innskåret i framkanten, av og til helt delt i en øvre og en nedre del. Noen arter (for eksempel i slekten Hylastes) har en markert, kort snute, andre ikke. Antennene er knebøyde og ganske korte, og ender i en kraftig kølle. Brystkjoldet (pronotum) er oftest omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Dekkvingene er parallellsidige, og ender tvert. Mange grupper har bakerst i midten en stor grop som er kantet med kraftige tenner. Beina er nokså korte. Larvene er bleke og C-formede med ingen bein og en markert hodekapsel.(Wikipedia)
Endeveden blir forseglet slik at all fukt må ut gjennom langveden. Dette forlenger tørkeprosessen, men sørger for en mer vellykket tørk. Det vi oppnår er ingen endevedsprekking og store tørkesprekker, evt kuv og vridning i stokken/ planken da den får tørke sakte. Forseglingen kan være maling, lim, voks, eller oljer, bare sørg for at man gjentar forseglingen 3-4 ganger den første måneden.
Materialene blir lagret på et oppbygd rammeverk med margsiden opp og med god lufting under gjerne 50 cm over bakken og da er det ikke gress under, all vegetasjon og jord holder på fukt, vi ønsker et så tørt klima som mulig. Rammeverket blir vatret opp slik at materialene ligger i vater for slik de ligger blir de når de er ferdig tørket. Det er viktig å tenke hvordan luft og vind kan bevege seg fritt rundt og under materialstabelen, da den nederste delen av stabelen skal tørke like effektivt som toppen. Hvis man legger opp materialer uten fast tak, så tenk nordvendt (ikke direkte sol), vindfullt, et høydedrag, rydd gjerne vegetasjon rundt slik at det blir god lufting. Bygg opp rammeverket, vatre det, legg så opp materialene, med strø som er tørrere en materialene du legger opp ( ellers får man blåmann der strøet ligger) støene ligger 5cm fra endeveden og rett over bjelkene i rammeverket. Legg på et blekk tak med litt skrå vinkel, bygg opp taket på ene enden av stabelen, slik at vannet ledes bort fra materialene, ha godt med utstikk i begge ender. Legg på vekt på slik at stabelen veies ned og ikke får løfte/vri seg.
strøleggingen er viktig for å unngå endesprekk ved tørkingen. Marg opp. foto Ellev Stensli.
Det viktigste ved tørking av materialer er luft luft luft . luft under stabelen, luft på sidene, luft på toppen av materialene. Vindfullt, skyggefullt, aldri direkte sol , adri direkte regn, legg vekt på toppen av stabelen. Vær tålmodig. Det er her grunnlaget for ditt neste prosjekt lages.
Skal man tørke rund stokk kan det være lurt å styre tørkesprekken da sager man et spor på langs av stokkens lengde og der vil vil tørkespekken komme, når stokken er ferdig tørket, da kan man kile den igjen hvis det er et mål.
i det en stamme faller ved hogst starter en uttørking fra treets overflate, og raskest i endeveden. Når fuktigheten kommer under fibermetningspunktet, ca 25-30 % begynner fibrene å krympe. Overflaten vil da bli "for trang", med oppsprekking som resultat. Etterhvert vil krympingen gjøre at trestykket blir merkbart tynnere og smalere. Treet krymper mest langs årringene, noe mindre på tvers av årringene og svært lite i lengderetningen.
dette er erfaringer til Bygningsvereren, Ellev Stensli sine erfaringer og oppsummering.
http://www.trefokus.no/resources/filer/fokus-pa-tre/33-Rett-trelast.pdf
sluttrapport Ellev Stensli stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt: file:///Users/kaijohansen/Downloads/4%20Avsluttende%20rapport%20endelig%20.pdf
file:///Users/kaijohansen/Downloads/saertrykk88.pdf
tørking av bjørk
tørking av gran og furu industriellt:
http://www.trefokus.no/resources/filer/fokus-pa-tre/39-Torking-av-gran-og-furu.pdf
https://no.wikipedia.org/wiki/Barkbiller