Høvelbenk/arbeidsbenk/billedhuggerbenk

 

 

Hva har treskjærermesteren på Urnes brukt til arbeidsbenk,

når han skar portalen i 1070 e.kr.?

 

 

Nederland 1400 talls, her ser vi forskjellige benk løsninger og verktøy, ingen festeanordninger dessverre.

 

Går vi inn i et treskjærerverksted i dag finner vi ofte det vi kaller høvelbenker, som faste arbeidsstasjoner, de er i tillegg ofte bygd opp slik at de er mer behagelig å stå å skjære ved. Man trenger mer høyde ved skjæring enn ved høvling. Å finne gamle høvelbenker som er høy i utgangspunktet er sjeldent. De er som navnet tilsier, egentlig benker til å høvle materialer på, ofte for gulv, dør, vindus, møbelsnekring e.l. De er lave for å kunne legge kraft i høvetakene når materialer skulle avrettes eller justeres, man må ha vekta over høvelen, dette er vanskelig hvis benken er bygd opp. Når man driver med skjæring/ billedhugging derimot er høyde viktig da man unngår å stå krokbøyd over benken mens man jobber.

 

 

 

«Høvelbenken» står hos Norsk Folkemuseum, og er beskrevet som en billedskjærer benk. Den kommer fra Oslo. Benken er ca. 96 cm høy, at den kan ha vært brukt til billedskjæring eller anna detalj-arbeid som krever mer nøyaktighet enn kraft, gir mening. (Foto: Trine Guri Bye)

Her et blogg innlegg om billedhuggerbenken.

Alt etter hva benkene har for bruksområde varierer de i høyde, lengde og bredde. De har ofte både framtang og baktang med en gjengeskrue av tre eller metall til å stramme slik at emnet blir festet mellom to eler fire høvelknekter. Framtangen er konstruert for å kunne bearbeide materialer på høykant, hvis man skal lage en rett vinkel i forhold til flaten man har avrettet, eller not og fjær.  Slitedelene er ofre bjørk eller hardere ved mens hovedplaten kan godt være furu.

 

De benkene som er tidlig 1800 talls og 1700 talls er ofte smale og består av en planke med eller uten framtang. Disse benkene er ikke fra by-verksteder men fra bygde Norge, ofte økset bakside og grovt laget.

 

 

Høvelbenken på Lydvaloftet. Her ser vi en naturvokst vinkel som framtang. Den har trolig vært festet i vegg for å bli med stødig, ser vi på slitasjemerkene som er til høyre og i fremkant tyder det på vegg bak og til venstre. Legg merke til at den er kappet med øks. Foto: Kai Johansen

 

Arbeidsbenk fra Estland ca 1950, han lager tønnestaver på benken, her ser vi med innfesting av emnet, hentet fra Estonian woodwork , Lost Art Press

 

Estiske arbeidsbenker dokumentert ca 1950, fra Estonian woodwork, Lost Art Press

 

 

Høvelbenken fra Selbu med bumerke, enkel smal furu plate, bjørk i slite delene og skruene.

Foto Kai Johansen

 

 

Årstall og bumerke på høvelbenk fra Selbu. Foto Kai Johansen

 

 

Baktangen med årstall på høvelbenken fra Sul 1798, skruen her er trolig sekundær. Foto Kai Johansen

 

 

Høvelbenken fra 1798 , slitedeler i bjørk resten i furu.

 

 

Høvelbenken på Gressåmoen. Den er 69 tommer lang og har baktang med midtstilt høvelklo med to tanger.

Foto Kai Johansen

 

Tar vi skrittet litt lengre bakover i tid finner vi andre varianter og feste anordninger på arbeidsbenkene i tillegg til gjengeskruer. Killinghaker, haldfast, høvelklo

Høvelstopp av tre og tilhørende høvelbenk. Foto: Richard Arnold, England

 

Snekkerdreng fra 1772 FinnesLoftet Voss. Denne er til å støtte opp bord på høykant ved innfestning i framtangen foto Kai Johansen

 

Snekkerdreng Vuku, Denne er til å støtte opp bord på høykant ved innfestning i framtangen foto Kai Johansen

 

 

Skokloster slott har 3 høvelbenker som trolig er fra a1600 tallet, denne har en tredje skrue ved enden av benken. Eneste benken jeg har kommet over med 3 festesystemer.

 

 

Benken har framtang med skrue. Framtanga har tilsvarende form som den på høvelbenken på Skokloster slott. Ingen spor etter baktang eller høvelstopp på benken. Benken har føtter som ser ut som et selvbærende understell som er spikret sammen.

 

Den eldste og godt bevarte benken, vi har i Norden er Wasabenken fra Wasaskipet 1623, dette er en Høvelbenk for avretting og justering av materialer med høvel som hovedverktøy. Dette er ikke en treskjærer/ billedhugger benk da den er svært lav å stå å skjære ved siden av, bare 72-73 cm over bakken.

 

Min tolkning av Wasa benken. Foto Kai Johansen

 

 

 

Høvelmakerbenken, ferdig med benkehake og killingfot. Haken en laget av Bertil Pärmsten (@Brackesmedja) og killingfoten er laget av Øystein Myhre (@Myhresmeden).foto Thor Aage K. Heiberg.

 

Når vi ser på kildene til høvelbenker er det lite konkrete eksempler å bruke som referanse når vi beveger oss før 1500 tallet

 

Fransk 1500 talls relieff, her ser vi hull for killingfot i front leggmerke til avstivning under benken. Kilde: Foto: https://thomasguild.blogspot.com/search/label/workbench

 

Da har vi illustrasjoner, tegninger, malerier, kopperstikk, tresnitt, blyglassmalerier, relieffer, vi har ingen bevarte benker.

Det som er påfallende, er at det er svært mange løse bukker som vises på illustrasjonene hvor emnet de jobber på ligger løst oppå.

Tysk husbygger 1400 tallet, løse arbeidsbukker, her er det presentert med haldhaker for innfestning.

 

 

 

Tysk 1434 bjelkehugger

.

Tysk husbygger 14-1533

 

 

Skriftlærd som har bord med løse bukker med 3 føtter.

 

Spesielt fotsystem her, legg merke til hvor mange føtter alle møblene har. Tysk middelalder museum.

 

The trestle table as found in the medieval bedroom in the Musee des Arts Decoratifs, Paris. While the two trestles look similar, there is some subtle difference in the rose pattern. Photo: Auction House Aguttes and Musee des Arts Decoratifs.

 

1. århundre e.Kr. (Metz, Frankrike) hvor to romerske trearbeidere arbeider på en høy benk. Den ene høvler med en romersk høvel, og den andre bruker sannsynligvis en tverrøks. Sjekk ut slipesteinen på høyre side.

 

.

Figure Pompeii-Casa_dei_Vettii_-_PasiphaePW

 

Saalburg arbeidsbenk romersk borg, Nikolai Gogol
nord for Frankfurt, hovedsakelig for høvling/ snekring.

 

lav romersk arbeidsbenk, Lost Art Press

Nå har jeg presentert en del forskjellige benker fra forskjellige tidsepoker og litt forskjellig geografiske områder.

Med tanke på hva som kunne vært brukt på Urnes i 1070, vil det bare bli gjetninger, men basert på min erfaring som treskjærer og de referansene jeg har presentert her har jeg et forslag på arbeidsbenk/ arbeidsbenker.

Et premiss som vi tar for gitt i dag er at gulvene er helt flate og det er fort å lage bukker med fire føtter eller fire punkter som berører gulvet. Dette gir solid støtte ved beine/flate gulv.

Tenker vi litt på hva slags gulvforhold det var i 1070, må vi nok anta at på det beste var det halvkløyvninger, med margsida opp, eller jordgulv, dette er ikke et beint gulv. Når vi skal jobbe å Urnes med portalen skal vi stå ute å jobbe, i ene hjørnet på kirkegården, dette er ikke beint gulv. Bord eller bukker med 4 føtter vil være ustabil på slikt underlag/gulv, en av føttene vil henge i luften hele tiden.

Et annet spørsmål som er viktig å reflektere over, skal det være en høvel benk, med benkeplate eller 2 bukker til å legge emnene på, hvis vi skulle jobbet med små emner som trenger god innfestning for å ligge i ro er en høvelbenk det mest fornuftige valget. De emnene vi skal jobbe er alle store tunge og selvbærende, de er så tykke at de knekker ikke om man legger de på 2 bukker isteden for en høvelbenk. I denne sammenhengen syns jeg det er interessant å prøve ut en bukk som har 3 føtter hvilken stabilitet har den på ujevnt underlag og fungerer det å skjære på emnet når det det hviler på sin egenvekt på bukkene. 

Det finnes både illustrasjoner og bevarte bukker med 3 føtter, som referanse for bukken jeg ønsker å prøve ut.

Bukker med 4 føtter finnes det klart flest illustrasjoner på, men da er det ofte grovere håndverk, som bearbeiding av tømmer som er avbildet med tømmer/ bjelker på bukker.

Når det gjelder illustrasjoner av billedhuggere/ treskjærere er det få som presenteres med arbeidsbenk og føtter, som er mulig å tolke hvilket fotsystem benken har.

Jeg laget 2 bukker med 3 føtter, etter en middelalder modell og prøvde de ut på Urens sommeren 2021, jeg jobbet med toppstykket over portalen, et relativt smått emne i denne sammenheng.

Vi jobbet utendørs på en gressbakke, det at det var 3 føtter gjorde at alle føttene var i berøring med baken til enhver tid. Det som jeg måtte justere var emnet oppå bukkene med en kile for å få det til å ligge i ro da de to bukkene ikke var lik i høyde/ vinkel i forhold til hverandre. Det hele fungerte svært godt.

Bukker med tre føtter fungerte svært godt på ujevnt underlag. Ujevnheter i overflaten i forhold til den andre bukken ble løst med en kile. Foto Kai Johansen

 

Bukker med tre føtter fungerte svært godt på ujevnt underlag. foto Mona Sand

Kilder:

https://tradisjonshandverk.com/category/snikkararbeid/hovelbenk/

https://hyvelbenk.wordpress.com/

https://thomasguild.blogspot.com/search/label/workbench

https://thomasguild.blogspot.com/search/label/trestle%20table

http://www.detimmerwerf.nl/Fotoalbums

https://oud-gereedschap.jouwweb.nl/musea-verzamelingen

PDF: https://lostartpress.files.wordpress.com/2019/07/roman-workbenches-1.pdf