Boni Wiik skisserer i blogginnlegg a 13. oktober 2023 noen ulike måter å lese bunnene og borehull-sporene i utskjæringene på Urnesportalen. Disse gir utgangspunkt for ulike måter å skjønne hvordan de som skar den tenkte om ornamentikken. Et spørsmål og noen refleksjoner basert på observasjoner underveis i arbeidet med kopien gir meg lyst til å foreslå en tolknings-hypotese.
Skrevet av: Jon Anders Fløistad
Publisert: 27. februar 2024
Bunnene på Urnesportalen framstår forbausende jevne, og ligger som et rett plan seks til ni centimeter nedenfor toppene på ornamentet. Dette til tross for at toppene på ornamentet former et kuva plan, slik at ornamentene stikker lengst ut på midten av planken og mindre på sidene. Dette gjør det utfordrende å måle dybden på bunnene, siden en aldri har en fast referanse å måle fra. En kan foreslå at planken har vært laget med plan overside, og at toppene av ornamentet er gjort kuva etter at bunnene er forma. Skulle en gjort samme ornament med moderne el-verktøy og i 1/3 skala i dag kunne det vært en relevant måte å gjøre det på, men i denne monumentale skalaen og kun håndverktøy utgjør de siste centimetrene med utgraving så mye arbeid at en slik framgangsmåte er helt usannsynlig.
Dybden på skjæringa gjør det vanskelig å se, og bunnene er fortsatt skåret på et høyt håndverksmessig nivå. Men 3D-scanninga avslører relativt store avvik fra en «perfekt plan bunn».
Snitt-tegninger laget av Nick Walkley basert på 3D-scan av portalen
De fleste merkene etter at de har bora for dypt i arbeidet med utskjæringene er ute mot kantene av plankene. Dette kan rime godt med at det har vært brukt navar med et merke på til å borre hull før skjærearbeidet er påbegynt, men at det er kompensert på øyemål for kurven på planken. En god navar har også lett for å gå dypt, og kun en liten ekstra vridning på håndtaket kan bringe deg en centimeter dypere enn tenkt. Disse merkene kan dermed også kanskje fortelle oss at redskapen de har borret med har vært ganske god, med kvaliteter som en kvass og sulten navar? Det er også et aspekt hvor portalen skiller seg distinkt fra den utskårne hjørnestolpen på Urnes, men mer om det siden.
Merker etter kvass navar
Når vi nå har grovforma ornamentet på venstre portalplanke har vi gjort det relativt på øyemål, utover å bruke helt enkle måleredskaper for å sjekke at vi er dypt nok langs midten. Jeg har de siste dagene ettergått dette arbeidet og ser at vi mange steder er innenfor millimetre fra fasiten, som er mindre avvik enn det er mellom tilliggende bunnner på originalen.
På skjønn og øyemål, med kontrollmåling
For meg peker disse tre observasjonene mot at portalen er skåret visuelt og ikke metrisk. Det kan kalles "på øyemål", men handler om noe viktigere, det innebærer en slags kunstnerisk forståelse av hva som er viktig, hvordan en oppfatter resultatet, hvor en kan kompromisse, og at hva øyet oppfatter er viktigere enn absolutte mål. Det antyder også at borringa har hatt mer av en pragmatisk arbeidsbesparende funksjon, og at arbeidet (ihvertfall i dybdeaksen) har vært utført etter skjønn og ikke mål.
